Skoboksen

Den siste tiden

2012-02-29T16:22:00.000+01:00

> Makrell i salsa i mitt hjerte. Derfor slår jeg til hver gang det er 10-kroners-marked på en av butikkene i nærheten. Se, de matcher til og med matboksen min!

> Jeg har besøkt min hittil største scrappebutikk. Bikuben på Strømmen. Det var fantastisk hvor mye de hadde der, det tok jo aldri slutt(!), men samtidig fikk jeg hjertebank og prestasjonsangst ved å befinne meg på samme sted som begavede hobbydamer som gjør alt de tar på til gull.

> Billetter til Hove-festivalen er bestilt! Jeg er nok mest begeistret for artistene som skal til Øya, men det er noe med å campe og reise bort som ikke blir helt det samme som å oppholde seg i sentrum.

> Skyfysikk! Vi lærer om hvordan skyer dannes: At det må være partikler i luften for at vanndamp skal kunne kondensere og forme dråper - rene vanndråper dannes ikke fordi det krever enn altfor stor overmetning av luften - det klarer man ikke å få til annet enn i labratorium.

> Jeg er sår i halsen og tett i nesen, men ikke veldig syk. Dette synes jeg egentlig er verst fordi jeg er i stand til å fungere nogenlunde normalt, jeg blir bare fortere sliten. Jeg kan ikke fraskrive meg ansvar for å pleie sykdommen min - til det er jeg ikke dårlig nok.

> Rosa singleter har vært en greie de siste dagene. Med rosa øredobber til.

> ~~Jeg er blakk, blakk, blak så jeg håper på at jeg får en grei lønn i dag.~~

> Krimbok på gang! Svarte sekunder av Karin Fossum.

> Jeg har fått beskjed om å kjøre lyskestrekk-øvelser en time om dagen. Ikke at det er så hardt, men det er ufattelig gjentagende og kjedelig. Jeg tror jeg må skaffe meg en underholdende TV-serie som jeg kan se på mens jeg holder på.

> Jeg har vært på Mindfulness-foredrag. En form for meditasjon der du lar tankene vandre helt fritt - prøver ikke å tenke på noe spesielt eller skyve noe vekk. Bare la tankestrømmen gå og la ting komme til overflaten - enten det er positivt eller negativt. Observere og akseptere at disse tankene er tilstede - ikke prøve å gjøre noe spesielt med dem. Det i hvert fall det jeg oppfattet som hovedessensen. Jeg synes det fungerer bra som avkobling så langt (jeg har bare prøvd det bittelitt riktignok.)

> Jeg har fått oppgaven å dokumentere Hellas-ferien familien var på i 2010. Både et hurra og et ansvar - jeg håper de blir fornøyde med sluttresultatet!

> Blodårene mine blir ganske tydelige uten de helt store anstrengelsene. Jeg synes det er fascinerende. Her under lyskestrekkøvelsene. (Øvelsene er altså så kjedelige at det frister å ta slike bilder istedet.)

Festivalband #1: The xx

2012-02-21T11:36:00.000+01:00

(Dette er en spalte hvor jeg skriver om band som skal spille på Øya- og Hove-festivalen i sommer. Du kan lese alle innleggene her.)

Generelt om bandet:
The xx er et indie-pop band fra London som ble startet i 2005. Bandmedlemene møtte hverandre mens de gikk på Elliott School. Oliver Sim og Romy Madley-Croft startet som en duo da de var 15 - Baria Qureshi ble med i bandet da de begynte å opptre i 2005, mens Jamie Smith joinet året etter det. De slapp debutalbumet xx august 2009 - det ble godt mottatt av både kritikere og publikum og kom høyt på lister over beste album i 2009: blant annet plass nr. 1 på listen til The Guardian og andreplass på NME-listen. I 2012 skal de spille på Hove - de kommer med et nytt album i bagasjen som i følge dem selv er påvirket av klubbmusikken de har plukket opp mens de har vært på byen de siste tre årene.

(Baria forlot bandet høsten 2009.)

5 fakta:

Romy og Oliver valgte navnet The xx fordi de synes x-er er estetisk vakre å se på:

"Me and Oliver were sitting typing on Word. And I was like 'I like X's, I really like X's'. I just thought it was aesthetically pleasing. X is a really nice symbol," says Romy dreamily of the name."People always laugh at me picking out X's in like shadows and train bridges." (Kilde.)

Romy og Oliver sier de er inspirert av CocoRosie, The Kills, Electrelane, Cocteau Twins, Bon Iver og Beyoncé.
xx er selvprodusert fordi bandet følte at musikken ikke hørtes ut som deres egen da de samarbeidet med produsenter.
Romy og Oliver liker best å skrive tekster om natten:

Romy: “There’s nobody else around, you’re not going to get disturbed. It’s just more peaceful. You know when you get pushed to that level of being half awake, half asleep? I just come up with more things. It’s when I become creative – at night. That’s why we use iChat a lot. Easier to do it through the computer at that time.”

Sangen Intro (xx, 2009) er bakgrunnsmusikken til Rihannas sang "Drunk on Love". (Talk That Talk, 2011)

Favorittsanger:

Musikkvideoer:

Min mening om bandet:
Jeg er kjempeglad i kvinnelig og mannlig vokal som synger om hverandre (The Kills, Pixies), så dette treffer blink. Det er noe veldig sensuelt og stemningsfylt ved det. Romy og Olivers stemmer passer utrolig bra sammen, og de sier selv at de ikke ønsker at den ene skal være mer vokalist enn den andre. xx er minimaltisk og hypnotiserende: Selv hører jeg vanligvis på langt mer støyete musikk enn dette, men jeg klarer ikke annet enn å elske at musikken er så enkel, uanstrengt og drivende. For å være ærlig har jeg hekta: De siste dagene har jeg hørt igjennom albumet titalls ganger. Jeg gleder meg veldig til å se The xx om Hove blir aktuelt for meg - rolige, stemningsfylte konserter der man kan sitte tilbakelent på gresset og nyte musikken er kanskje det aller beste.

Musikkspalte: Festivalband

2012-02-15T23:58:00.000+01:00

Noen fikk kanskje med seg at jeg deltok i Carolines musikkprosjekt i seks uker?

Jeg har lenge vært interessert og glad i å lytte til musikk, så for meg var det utrolig morsomt å få tildelt artister å høre på og skrive. Det må innrømmes at det ikke var alle artistene jeg var like begeistret for, og jeg måtte innimellom stålsette meg for å komme meg igjennom diskografien, men i gjengjeld oppdaget jeg Kings of Convenience for første gang, og det er jeg glad for!

Prosjektet tok en brå slutt da Caroline ikke lenger hadde tid til å følge opp. Plutselig var det ute av verden, og jeg sluttet helt å skrive musikkinnlegg. Men det har jeg tenkt å forandre på! Jeg vil nemlig starte min egen musikkspalte: Festivalband.

Hove og Øya er i full gang med artistslipp, og jeg følger spent med. Jeg kjenner jeg blir noe skuffet, for det kun en sjelden gang et band jeg virkelig liker blir annonsert. Til gjengjeld er det veldig mange band jeg og muligens en del andre ikke har hørt om før.

Det krever innsats og tid å like ny musikk. Noen sanger er selvfølgelig fengende fra først stund, men de aller fleste trenger tid og flere gjentagelser for å krype inn under huden på deg. Når jobben er gjort, så er det så absolutt verdt det, for man finner gjerne skjulte skatter, men i starten kan det hele virke som en tålmodighetsprøve. Hvorfor hører jeg på dette og ikke mine gamle yndlingsband? Hvor mange sjanser skal jeg gi et band før jeg går over på noe annet?

Dette en slags utfordring til meg selv, å utforske og finne nye festivalband som jeg liker, men også en oppfordring til andre om å være nysgjerrige og villig til å prøve noe nytt!

Jeg har tyvstartet litt, og alt funnet nye yndlinger som jeg har lyst til å fortelle om i egne innlegg - her er noen smakebiter:

The xx (UK) (Hove)

First Aid Kit (SE) (Øya)

Lemâitre (NO) (Hove)

Beirut (US) (Hove)

Skal noen av deres yndlinger (gamle eller nye) spille i sommer?

Access awesome #2

2012-02-06T23:46:00.000+01:00

Link-/klippsamling av det jeg har oppdaget på internett den siste tiden. Tema: Disney og kule/søte dyr. Intet mindre.

One Man Disney Movie! Jeg har sett Nick Piteras cover av A Whole New World fra 2007 tidligere, og den er helt fantastisk. Men dette ... det er virkelig ikke til å tro! Han overgår seg selv til de grader. Jeg blir så glad, nostalgisk og imponert at, å, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre av meg - bortsett fra å se/høre denne på repeat.

Og en laget med klipp som understreker hvor flink Pitera er:

T-Rex Trying ... Hvem skulle trodd at den ellers så fryktinngytende Tyrannosaurus Rex kan være så ufattelig søt? Det er nesten så jeg har lyst til å feire en T-Rex-sympati-dag der man må binde overarmene til kroppen og kun benytte underarmene.

T-Rex Trying (Hugh Murphy) / CC BY-NC-ND 3.0

Kristen Bell's sloth meltdown (Å, disse babydovendyrene, hva er de gjør med oss?)

Sheep cyclone! "Sheep have a strong instinct to follow the sheep in front of them. When one sheep decides to go somewhere, the rest of the flock usually follows, even if it is not a good "decision." For example, sheep will follow each other to slaughter. If one sheep jumps over a cliff, the others are likely to follow. Even from birth, lambs are conditioned to follow the older members of the flock. This instinct is "hard-wired" into sheep. It's not something they "think" about."

Februarliste!

2012-02-06T09:34:00.000+01:00

Denne listen så jeg først hos hjartesmil, som hadde oversatt den til norsk fra Sandra. Siden har jeg sett den hos ithildancer, Ida Jackson og en forkortet utgave hos Lost in a Spotless Mind og Maja. Jeg vil også!

(Edit: Jeg satt egentlig med dette i går natt, men jeg ble så trøtt at jeg måtte gi meg midt i. Så derfor er "i dag" søndag, selv om det egentlig er mandag, ikke sant.)

kor gamal er du om fem år? 25! Jeg lurer på om jeg kommer til å look my age innen da, jeg får innimellom spørsmål om jeg vil ha barnebillett på bussen og sørger alltid for å vise leg i butikkene jeg ikke jobber i selv.

kven var du minst to timar rundt i dag? Kjæresten min, Robert. Og egentlig bare han, hvis man ikke teller med diverse kinogjengere jeg delte sal med.

kor lang er du? Litt over 170, tror jeg, men ikke mer enn at det skal rundes ned.

kva var den forrige filmen du såg? Sherlock Holmes - A Game of Shadows! Jeg likte den veldig godt, og jeg må innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor den har fått så dårlige kritikker.

kven ringte du sist? Kjæresten, for å høre om han kom hjem i går.

kven ringte deg sist? Pappa, for å lokalisere mobilen min.

kva stod på den forrige sms’en du fekk? «Kommer til å bli falafel på frederikke denne uken... De skal ha sykt mye kikerter og koriander:P»

føretrekk du å ringa eller senda sms? Ringing er langt mer effektivt hvis man må ha svar umiddelbart. Dessuten er det kjekt å ha en Pappa å ringe til når dagen har vært tung og full av motgang. Men ellers jeg benytter meg mest av SMS'er.

er dine foreldre gifte eller skilte? Gifte! Jeg husker ikke helt hvor lenge, men litt kortere enn det jeg har levd. Snart 20 år?

når såg du mamman din sist? På fredag. Jeg lekte enebarn og fikk servert biffmiddag hjemme hos foreldrene mine.

kva farge har du på augene? Hazel. Ikke som i hasselnøtt-brune, men som i en skiftende blanding av grønn, brun og gyllen.

når våkna du i dag? Slumret helt til 09:30. Men det er lov på en søndag.

kva er din favorittjulesang? Er det dumt at jeg kun kommer på julesangen jeg hater? (All I Want for Christmas, forresten.) Men jo, jeg liker julemusikken til Bing Crosby og Deilig er jorden.

kva er din favorittplass? Et sted behagelig varmt og ryddig - hmm, det høres i grunn ut som hjemme. I badekaret etter å ha vært ute i kulden, på pallen etter et tøft stevne, i senga etter en lang dag er andre bra plasser.

kva plass likar du minst? Ved siden av en som opptar deler av setet mitt på bussen, slik at jeg må tviste kroppen inn i en ubehagelig posisjon, i kassa når jeg har vondt i ryggen og kunder kommer med umulige forespørsler som jeg må nekte dem.

kvar trur du at du er om ti år? Jeg vet ikke. 30. Jeg håper jeg har fullført utdanningen, kanskje vunnet et par medaljer i noen prestisjefylte stevner, spart opp mer penger, kanskje meg skaffet en hund. (Barn?) Hjelp. 10 år er langt frem når man er 20.

kva skremte deg mest om natta som liten? Mareritt om en wrestler-type med en monster-truck som løp etter meg med kniv. Usikkerheten om jeg ble likt av menneskene rundt meg.

kva fekk deg til å le hardt seinast? T-Rex trying. Mer sånn "Å, herregud, så søt den er!"-latter med tilhørende sukk, men jeg lo godt.

kor stor er senga di? Deler 180 cm med kjæresten - egentlig er det bare to 90-senger stroppet sammen, men jeg mistenker at jeg bruke mer enn halvparten av plassen.

har du stasjonær eller bærbar datamaskin? Både og. Men den stasjonære står hjemme og er treig som et dovendyr. Den blir kun brukt til å printe ut bilder.

søv du med eller utan klede? Om vinteren må jeg ty til pysj, ullundertøy, undertøy, noe, men under varmere forhold sover jeg uten klær.

kor mange puter søv du med i senga? Kun én.

kor mange land har du budd i? Norge og USA. (USA fra august 1998 til oktober 2000. Norge ellers.)

kvar har du budd? Bodø (fire-fem plasser), Valnesfjorden, Monterey (California), Bærum, Hurum, Oslo.

likar du sko, sokkar eller berrføtt? Alt etter forholdene. Barfot i senga, i sommerfriskt gress og på trening, sokker på vinterkalde gulv og converse hele året bortsett fra vinteren.

er du sosial? Av og til. Trenger alentid mellom sosiale begivenheter, tenker ofte litt mye når jeg rundt folk.

kva er din favorittis? Jeg vet oppriktig ikke! Av slik pinneis / is til å ha i hånda, liker jeg Snickers og bringebærisen til Fruitz som ikke selges lenger. Men jeg er ganske svak for Ben & Jerry's cookie dough da.

kva er din favorittdessert? Osteiskaken til Mamma med bringebær på. Eller oreokake. Nam!

likar du kinamat? Ja! Noen ganger blir det for mye fett og sweet&sour, men forrige gang jeg spiste på kinarestaurant, var buffeten superawesome.

likar du kaffe? Bare med sjokolade - kaffe mocca f.eks. Vet ikke om jeg har lyst til å bli kaffe-zombie.

kva drikk du til frukost? Te!

søv du på nokon spesiell måte? Jeg ligger på siden med den underste armen utstrakt.

kan du spela poker? Haha, nei. Har virkelig ikke peiling.

likar du å kosa? Jeg liker å kose med kjæresten og unne meg ting, ja.

er du eit avhengighetsmenneske? Er avhengig internett, brus/kullsyre og anerkjennelse

kjenner du nokon med samme bursdag som deg? En som gikk i parallellklassen min på barneskolen.

vil du ha born? Ikke nå, men med tiden vil det kanskje føles ut som et naturlig valg. Jeg vet jeg har lyst på hund engang da.

kan du nokon andre språk enn norsk? Engelsk, litt fransk og noen karategloser på japansk.

har du nokon gong vore i ein ambulanse? Jeg tror ikke det.

føretrekk du havet eller eit basseng? Kommer litt an på badetemperaturen, men liker som regel havet best. Flottest å se på i hvert fall!

kva brukar du helst pengar på? Sushi og annen restaurantmat jeg ikke klarer å lage. Gjenstander som ikke er nødvendigheter, men får en til å smile.

eig du dyre smykker? Jeg har fått noen fine fra kjæresten. En diamantring blant annet.

kva er ditt favorittprogram på tv? Sherlock, House M.D, Misfits, Doctor Who, Arrested Development, The Office (US)

kan du rulla med tunga? Jepp!

kven er den morsommaste personen du kjenner? Kjæresten min!

søv du med kosedyr? Nei, men jeg gjorde det før.

kva har du som ringelyd? "Klassisk" på iPhone.

har du klesplagg frå du var liten? Jeg vet virkelig ikke, men jeg har en del klær fra ungdomsskolen jeg fremdeles passer.

kva har du nærast deg no som er raudt? Badekåpe.

flørtar du mykje? Nei, men jeg kan være ganske søt og sjarmerende har jeg hørt.

kan du bytta olje på bilen? Nope!

har du fått ei fartsbot nokon gong? Nei, jeg passer på fartsgrensa. Men så har jeg ikke kjørt så mye etter at jeg tok lappen.

kva var den forrige boka du leste? Siste jeg leste ut? Jeg tror det var Clash of Kings kanskje. Holder på med Kafka on the Shore nå, har brukt lang tid litt med vilje siden den er så bra.

leser du avisa? Veldig lite. Leser som regel A-magasinet da.

abonnerer du på noko magasin? Jeg er med i Hobbyklubben til Tanum.

dansar du i bilen? Jeg får som regel ikke bestemme musikk i bilen, så nei. Men jeg tramper/trommer til takten på bussen og t-banen. Og headbanger litt diskré til Kvelertak mens jeg trener.

kva for radiostasjon høyrte du på seinast? Sannsynligvis Radio Norge.

kva var det siste du skreiv ned på eit papir? Referansenummer til kinoreservering.

når var du i kyrkja sist? Broren min sin konfirmasjon, kanskje?

er du lykkelig? Snart! Lærer meg selv å kjenne fysisk og psykisk mer og mer, og det gjør alt så mye lettere.

Søndagsmorgen

2012-02-05T14:43:00.000+01:00

Da jeg var liten spurte jeg moren og faren min om man kunne gjøre hva som helst når man ble voksen - "til og med å spise is til frokost?!" "Ja," svarte de, og jeg tanken gjorde meg fullstendig forbløffet. Is til frokost, det var bare helt utenkelig, men samtidig virket det helt fantastisk.

Dette var selvsagt før jeg skilte mellom sunt og usunt - den gang fantes bare godt og ikke-godt. Så selv om jeg kan, så har jeg aldri spist is til frokost. Før nå.

Nesten. Det er frosne bær og yoghurt blandet sammen til en sorbet-lignende herlighet etter hjartesmils oppskrift.

Kjempegodt, men det måtte også en skål havregrøt til for at frokosten skulle bli mettende nok. Men havregrøt er ingenting å kimse av hvis man har kanel, sukker, rosiner og bringebær til. Og en kopp mango-te.

Mamma kjøpte ni roser til meg da vi var på ICA sammen (for bare 24,90!). Ummidelbart ble det mye mer vår i både hjem og sinn.

Bussetikette

2012-02-01T09:11:00.001+01:00

De fem siste årene har jeg tatt bussen i gjennomsnitt over én time hver dag. Dette er har resultert i mange meninger angående hvordan man skal oppføre seg på buss. Her er noen forslag til bussetikette:

Vær forberedt. Undersøk hvilken buss du må ta for å komme til det aktuelle stoppet, hvor mye billetten koster og ta med riktig beløp i kontanter (evt. riktig kort.) Å spørre seg frem til dette mens man er inne på bussen, spesielt om man er først i en lang kø, er unødvendig. Vanskeligere for deg, bussjåføren og alle de andre passasjererne. Ingen liker å kaste bort tid.

Med mindre bussen er usedvanlig tom, ikke okkupér en to-seter alene. Eller en fire-seter alene. De fleste bagger/sekker/væske for fint plass på gulvet eller under setet. Mest sannsynlig er det flere som skal på enn av de neste stoppene, og da gjør man det unødvendig vanskelig for de nye passasjererne å få sitteplasser. Ofte ser jeg folk som setter seg ytterst og plasserer vesken/bagen sin innerst. Når folk spør om de kan flytte på seg, gjør de gjerne, men ikke alltid, en oppgitt mine. Dette opplever jeg som relativt frekt, det å få den som spør til å føle seg brysom helt uten grunn - situasjonen er jo selvforskyldt.

Om det er ledige plasser, sett deg. Å stå i midtgangen gjør det vanskelig for andre passasjerer å gå av bussen, samt at man hindrer andre i å komme frem til sitteplassene. Dessuten virker det ganske arrogant å ikke være villig til å sette seg ved siden av en fremmed.

Om du sitter ytterst med en ved siden av deg, vær bevisst på at din med-passasjer muligens skal av før deg. Derfor er det ikke så lurt å legge seg til å sove f.eks.Vær oppmerksom på hint som at personen pakker sammen tingene sine, reiser seg og/eller trykker på stopp-knappen. Det er ikke alle som er like flinke til å spørre. Vær tidlig ute før stoppet og gi nok plass. Innimellom opplever jeg at folk er oppmerksom på at jeg skal av, men bare flytter noen centimeter på beina sine - som om det skal være til noen nytte. Det beste er om man selv reiser seg og går ut i midtgangen. Om man har sekk/bag/veske på gulvet, flytter man på denne. Det er vanskelig nok å manøvrere seg på bussen i utgangspunktet, om man ikke skal risikere å snuble også.

Om du bruker reisekort, og det lyser rødt når du forsøker å validere det, ikke gå videre inn i bussen. Jeg ser mange som gjør dette, er døve for bussjåførens protester og later som ingenting har skjedd. Det hender at de blir kalt tilbake, men de sjåfører fleste lar det gå fordi det blir for mye bry. Lær å scanne kortet ordentlig slik at du får bekreftet for alle at du faktisk har gyldig billett.

Om en to-seter blir ledig, er det fristende å bytte plass om man deler en to-seter med en fremmed. Samtidig bør man gjøre denne forflytningen med litt respekt for den man sitter ved siden av. Det går an å forflytte seg effektivt uten at det fremstår som man flykter i all hast fra sin med-passasjer.

Om man skal vippe setet ditt lenger bak, sjekk alltid om det sitter noen bak deg først. Om det gjør det, hør med dem om det er greit.

Ikke oppta sitteplasser som er reservert eldre, gravide, handikappede eller passjerere med barnevogn med mindre man faller innenfor disse kategoriene.

Ikke spill musikk høyt over laptop eller mobil - det er veldig forstyrrende for de andre på bussen. Riktignok er det ikke alle ørepropper som har like god isolasjon, men det meste er bedre enn ingenting.

La folk komme av bussen før du går på.

Skal du ha med deg barnevogn bør du så langt det går unngå bussen i rushtiden.

Noe mer som bør tilføyes?

Kreativ i hjørnesofaen

2012-01-27T20:49:00.001+01:00

Dette har jeg hatt lyst til lenge! Vanligvis tar jeg aldri bilder når jeg er ute og reiser, dessverre, men da en venninne og jeg reiste i København i fjor sommer, tok vi bilder i fleng. Mer enn nok til å lage tematiserte scrappesider i etterkant. Dessverre klarte jeg ikke å ta annet enn kornete, blasse bilder av sidene jeg jobbet med hele onsdagen, de er mye klarere i virkeligheten, men jeg tar det på sjarmen, I guess.

Scrapbooking er alltid så uforutsigbart: Jeg kjøper ofte inn materialer jeg tror kommer til å passe sammen, men så viser det seg at det ikke helt stemmer likevel når jeg setter i gang. Det er gjerne de tingene jeg blander sammen bare for gøy, for å eksperimentere, som gir best resultat. Det beste er når det blir rotete og knæsj på en god måte. Synes jeg.

Jeg scrapper sjeldent og på budsjett, så produktet blir deretter, men jeg er fornøyd. Jeg har også lært/bekreftet et par ting:

Ensfarget papp er uvurderlig. Det er lett å bli fristet til å kun kjøpe superfine mønsterark, men det er vanskelig å jobbe med disse alene.
Man kan bruke klistermerke-rammen rundt når selve bokstav-klistermerkene er brukt opp. (Se Giraff-siden.)
Dymo-maskinen fungerer ypperlig til scrapping.
Jeg er litt for glad i hvite kanter og mønster-saksene mine.
Alle bildene trenger ikke å være firkantede.
Håndskriften min ser shabby ut i forhold til resten av teksten.
En passer er perfekt til å lage brads-hull.
Jeg må bli flinkere til å finne ut hvor jeg kan bruke sløyfebånd.

(Psst, jeg tar gjerne imot scrappetips - spesielt økonomiske!)

Kunsten å tenke positivt

2012-01-24T09:30:00.000+01:00

Jeg liker ikke at ting ikke går etter planen. Trafikkorker ved Nationaltheateret som gjør at jeg må vente på bussen i ubestemt tid, når matbutikken ikke har en viktig ingrediens til min planlagte middag, når jeg glemmer den hjemmelagde matpakken hjemme og må ty til Bunnpris, når jeg står fast i pensum og bruker mer tid enn tiltenkt osv. Alle slike ubetydelige, men likevel kjedelige hendelser samler seg opp i min underbevissthet og skaper ubehag. Om begeret blir fullt, renner det ikke over - det velter. Da svartmaler jeg alt, og "Det går ikke!" / "Jeg klarer ikke!" blir mitt nye mantra. Det er fryktelig beklagelig at slike bagateller skal ha innvirkning på humøret mitt, men jeg lar meg påvirke i stor grad.

Problemet ligger i at de positive inntrykkene og opplevelsene blekner helt i sammenligning. Jeg husker dem ikke like godt, jeg avfeier dem gjerne som naivt fjolleri, og dermed får det negative herje alene uten noe som kan balansere eller utligne. Akkurat dét forsøker jeg å gjøre noe med.

Fem fine. Tanken er at hver kveld tar jeg frem notatboken min og skriver ned minst fem fine ting som har skjedd den dagen. Det kan være alt fra en vellykket treningsøkt, til en vel unt godbit, en morsom Youtube-film eller bare et fullført ærend. Ting som gir dagen innhold og gjør at jeg kan legge med et lite smil om munnen.

Skrivefeil forekommer lett når man er trøtt.

Selvsagt er det grenser på hva slike glad-lister kan gjøre: Husleia må fremdeles betales, oppgaver regnes, treningsøkter gjennomføres, men de gir en følelse av suksess og pågangsmot - man minner seg selv også om at alt det utfordrende og vanskelige har sin motvekt. Jeg gjør dette litt sporadisk, jeg glemmer at det kan være lurt å forsette selv når jeg er inne i en god periode (da varer den kanskje lenger?), men jeg forsøker å gjøre det til en vane. Man får vel aldri nok gode vaner?

En litt usystematisk liste over noen fine ting den siste tiden:

BBC-serien Sherlock

Armadillo-firfirsle

Mewkids tekst om hennes livsstilsendring

Dresden Dolls og Amanda Palmer

Søteste tolleren som lekte og rullet seg i snøen. Nesten så jeg ble helt forelsket i rasen.

Toller Friends av Willowtoller, tilgjengelig under Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic.

70 forskjellige covere av Adeles Rolling in the Deep i ett. Tøft!

Hvordan gjøre hverdagsblogging mer verdifull

2012-01-12T00:19:00.000+01:00

Etter at Frøken Makeløs spurte om hvorfor kvinner blogger om trivialiteter, sitter jeg igjen med en ekkel klump i magen. Er bilder fra leiligheten min, av tingene mine og fra reisene mine med tilhørende kommentarer virkelig det eneste jeg er i stand til å formidle? "Hei, jeg heter Gitte - se på meg og mitt og fortell meg hvor godt du liker det i kommentarfeltet!" Er jeg virkelig så overfladisk og trangsynt at jeg ikke kan gå inn på større og viktigere tema?

I så fall er jeg ikke den eneste. Det norske bloggsamfunnet bugner av kvinner som forteller om hvitmalte møbler, deler matoppskrifter, forteller om barna sine, viser frem klærne sine, poster bilder - det handler om hverdagen, om hjemmet og de nære og personlige tingene.

Man kan jo undres over hvorfor vi kvinner ikke velger å dele vår interesse og engasjement for andre områder, for det er jo tydelig at vi sitter inne med mer kunnskap og kompetanse enn det vi velger å blogge om - noe som har blitt diskutert ganske grundig i kommentarfeltet. I dette innlegget vil jeg derimot se på hvilke grep man kan gjøre for å gi hverdagsblogging innhold og verdi. Er det bare fjas det vi skriver om eller har det noe for seg?

Bla bla bla av HatM, tilgjengelig under Attribution Non-Commercial 2.0 Generic

I mitt hode er hverdagsblogging så overfladisk man selv ønsker å gjøre det. Jeg ser en tendens til at alt knyttet til blogg skal være kortfattet, skumme-igjennom-vennlig og enkelt å kommentere. Enkle innlegg å lage, enkle innlegg å respondere på. Det skal oppdateres ofte - gjerne hver dag eller til og med flere ganger om dagen. Bilder er et must, lang tekst trekker ned. Selv savner jeg flere innlegg fra hverdagen som fungerer som erfaringsoverføring og opplysning - en videreformidling av livserfaring rett og slett.

Det er tross alt mye man ikke kan lære på skolen, på universitetet eller på jobb. Hverdagen kan være spennende og læringsrik om man bruker tid på å reflektere og skildre situasjonene man opplever. Ting som å planlegge middager, overleve en IKEA-tur, spare penger, være en god kunde, oppdra barn, organisere og oppbevare papirer og gjenstander, få et parforhold til å fungere, velge riktig mobiltelefon og/eller PC, legge opp et treningsprogram som passer meg - dette er ting jeg lurer på og ønsker å lære mer om. Helt klart hverdagslige temaer, men gjennomførte innlegg om dette kan absolutt være veldig opplysende og nyttige.

Det jeg vil frem til, er at det ikke nødvendigvis er emnene i seg selv som er et problem, men måten vi velger å presentere de på. Kanskje vi bør bli flinkere til å spørre oss selv "Hvordan kan andre lære noe av det jeg skriver om nå?" og "Hva slags utbytte gir dette innlegget?". Da tenker vi oss kanskje om to ganger før vi poster innlegg med raske oppramsinger og kosebilder. Ikke at det bør bli et mål å luke ut dette totalt - koseinnlegg sprer gjerne glede og har en verdi på den måten, men det kan bidra til å skape mer variasjon hvis flere innlegg får kjøtt på beina.

Filmanbefaling: Requiem for a Dream

2012-01-10T15:20:00.000+01:00

Filmkos stod på agendaen og venninnen min og jeg hadde kjøpt inn potetgull, sjokolade og brus. Planen var å se en koselig film, men da Horton Hears a Who ikke lå i coveret sitt, måtte vi velge film på nytt. Valget falt på Requiem for a Dream, for selv om vi skjønte at dette var dystert og vondt, var vi nysgjerrige.

Requiem for a Dream er basert på Hubert Selby Jr.s berømte roman, og tar i bruk alle filmens virkemidler for å skildre "the rise and fall of four addicts". Filmen er nærmest hypnotisk i sin bruk av bilde- og lydeffekter.

New York år 2000. Harry (Jared Leto) er hodestups forelsket i Marion (Jennifer Connelly) og hun er lykkelig med ham. De har store planer for fremtiden, men de eier ikke nåla i veggen. Sammen med kompisen Tyrone begynner Harry å deale dop. Lettjente penger, men en skummel bransje - og de må jo testene om varene er gode. Sara (Ellen Burstyn), som er moren til Harry, bor ensom på Coney Island i Brooklyn. Hun kjeder seg foran TV-en, men en dag ringer telefonen. Hun har blitt plukket ut til å delta i sitt favoritt game-show. Hun skal på TV! Med ett er Sara bygårdens midtpunkt. Men hun skal være fin på TV og bestemmer seg for å slanke seg inn i den 10 år gamle, altfor trange røde kjolen.

Det er ingen hemmelighet at det kommer til å gå dårlig. Veldig dårlig. Du kjenner at filmen bygger seg opp og har en forventning om at den kommer til å eksplodere.

Likevel kan du ikke forberede deg på hvor sterkt inntrykk den gjør: klippingen, kameravinkelene, fortfilm og ikke minst musikken tar nærmest ufrivillig godt tak i deg. Scenene er ubehagelige og forstyrrende i den grad at det gjør fysisk vondt å se på, men du klarer likevel ikke se bort.

Det som gjorde mest inntrykk var historien til Sara Goldfarb portretert på fantastisk vis av Ellen Burstyn. Hjelpesløsheten og ensomheten knyttet til å være gammel og hvordan noe så enkelt som en TV-opptreden ga livet hennes ny mening. Hvordan et så uskyldig prosjekt som å passe inn i en kjole ødelegger henne totalt.

Lux Aeterna by Clint Mansell

En sterk film på alle måter. Jeg vet ikke hva jeg skal si for å rettferdiggjøre den, kanskje bortsett fra at det er en film alle bør se en gang. Anbefalt aldersgrense er 15, selv om jeg ville trodd den var høyere. Requiem for a Dream er virkelig en ektefølt og rystende skildring fra narkotikavirkeligheten som vekker ettertanke.

I etterkant sitter jeg igjen med mange vonde følelser velvet sammen, men samtidig er jeg svært glad for at vi valgte å se denne filmen. Soundtracket er fantastisk og gåsehudfrembringende - jeg klarer ikke helt å stoppe å høre på Lux Aeterna.

Carolines musikkprosjekt, uke 6: The Ready Set

2012-01-10T12:57:00.000+01:00

Litt om artisten:
The Ready Set er ikke et band, men artistnavnet til 22-år gamle Jordan Witzigreuter. Han begynte å lage musikk som The Ready Set i 2007, og i 2009 ble han signert til Pete Wentz' (Fall Out Boy) plateselskap Decaydance Records. Wentz hjalp han også med å utgi hans fullengde debutalbum I'm Alive, I'm Dreaming (2010). Jordan skriver musikken og spiller den inn hovedsaklig på egen hånd, men når han turnerer har han med et back-up band.

Fem fakta:

Jordan tok navnet The Ready Set fordi han var redd for at etternavnet hans, Witzigreuter, ville bli vanskelig å uttale.
Han har planer om å slippe enda et fullengdealbum våren 2012.
Dette er Jordans favorittlåter fra 2011: (kilde)

The Wonder Years - Suburbia - Came Out Swinging
Kanye West & Jay-Z - Watch The Throne - New Day

Panic! At The Disco - Vices And Virtues - Stall Me

Every Avenue - Bah Habits - Tie Me Down

Lights - Siberia - Toes

The Weeknd - Thursday - The Zone

Coldplay - Mylo Xyloto - Hurts Like Heaven

Drake - Take Care - Crew Love

Bon Iver - Bon Iver - Beth/Rest

We Are The In Crowd - Best Intentions - Kiss Me Again

I forbindelse med sine julekonserter, hadde Jordan en konkurranse som handlet om ha den styggeste julegenseren.
En annen konkurranse Jordan har holdt, er å lage en musikkvideo til sangen "Young Forever".

Fem beste låter:

Beste album:

I'm Alive, I'm Dreaming

Min mening om artisten:

Sjangermessig er The Ready Set en blanding av elektronika, indie pop og techno er nok myntet på et noe yngre publikum. Jeg føler i hvert fall jeg får veldig lite ut av denne musikken. Jordans stemme høres ut som enhver annen sin, intet særpreg der, og jeg er ikke spesielt glad i techno-effektene som tidvis blir brukt på den. Som alltid er det noen sanger som fenger mer enn andre, men det er ingen låter som skiller seg veldig ut. Det blir mye av det samme, både musikalsk og sangtekstmessig. Jeg hadde det mest gøy med "Young Forever" fordi jeg så gjennom flere av konkurransebidragene, og sjangeren og budskapet passet godt sammen.

99.9%

2012-01-06T00:54:00.000+01:00

Jeg er superdistré av meg, så jeg forventet egentlig at noe som dette skulle skje lang tid i forveien, men det er likevel surt å innse at den ene brikken er borte. Men på den andre siden - jeg er endelig (nesten) ferdig med tusenbrikkerspuslespillet! Hurra!

Jeg har aldri lagt et så stort puslespill før, og det var en tålmodighetsprøve å organsiere og sortere så mye før man fikk begynt å legge brikker. Etter hvert ble jeg mye flinkere til å skille fargenyanser fra hverandre og bruke bildet på esken aktivt. Innimellom kunne jeg bare stirre meg frem til akkurat hvor den ene brikken skulle ligge - da følte jeg meg awesome. Da jeg begynte på den brune seksjonen, innså jeg at å skille på brunnyanser bare vil føre meg et stykke på veien - da var det snakk om å være oppmerksom på brikkens form. Å, det er så utrolig mange forskjellige variasjoner bare man blir oppmerksom på det.

Det er veldig avslappende å legge puslespill om man bare lar seg selv senke skuldrene og akseptere at ting tar tid. Også er det veldig morsomt når man får lagt mange brikker fortløpende. Jeg vet ikke om jeg klarer å stresse ned nok til å legge et nytt stort puslespill når jeg har studier og stevner å tenke på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Tidligere innlegg om puslespill-prosjektet:

Babydovendyr

2012-01-03T21:39:00.001+01:00

Det er enkelte ting jeg er svak for: Talentprogrammer, syngedamer, kullsyre, sjokolade ... og nå også babydovendyr.

av Sloth Babies

av estacey

av Sloth Babies

av I Read Too Many Fairy Tales

Se på dem da, de har utstående øyne, griseneser og er så retarderte og søte på samme tid. Å! Vi vet alle at kattunger og hundevalper er søte, men disse krabatene er det kanskje ikke alle som vet om? Det vil jeg gjøre noe med! Kjør dovendyr-prakking!

Postlykke

2012-01-02T22:00:00.001+01:00

Å komme hjem til en kald, smårotete, liten leilighet med verkende underarmer (etter å ha slepet trillekoffert med ødelagt hjul i sørpa) er mindre hyggelig. Det er nesten til å bli i skikkelig dårlig humør av.

Men så, da jeg gikk gjennom den store haugen post vi hadde fått i jula, fant jeg noe mellom regningene og reklameheftene: to konvolutter med håndskrift og stempel!

For litt siden leste jeg en slik "fine ting"-liste på en blogg, du vet, og et av punktene var "å få brev i posten". Det er jo fint det, tenkte jeg, men det skjer jo så å si aldri. Men så, i går, fikk jeg altså brev - riktignok ikke helt uventet, men veldig hyggelig likevel. Hjertet mitt gjør små gledeshopp av slikt.

Det første var et superfint julekort fra Lea: Jule-origami-giraff! Og i stedet for flekker har den gullstjerner. Å, fin! Jeg digger den! (Jeg håper det er greit om jeg viser frem?)

Den andre var fra Maren, et langt brev på over tre sider med tegninger, overskrifter i fargetusj og katteklistermerke. Om bøker, kattunger og stjernetegn. Håndskrevet. Jeg smiler fra øre til øre. Det er så spennende og koselig med brev - tenk så mye bra samlet nede i en konvolutt!

Tusen takk! Defintivt kveldens redning! (Og jeg skal få svart deg snart, Maren.)

Carolines musikkprosjekt, uke 5: Enya

2012-01-02T11:35:00.001+01:00

Jeg er med i Carolines musikkprosjekt! Hver uke får jeg tildelt artister som jeg skal skrive om og vurdere musikken til. Les mer om prosjektet her.

De andre som er med denne uken er Caroline (Moddi), Vegard (Melissa Horn), Sigrid (Howie Day).

Litt om artisten:
Enya Brennan begynte sin musikalske karriere i 1980, da hun for et kort tidsrom var med i familiebandet Clannad før hun gikk solo. Gjennom BBC TV-serien The Celts (1986) ble musikken hennes enda mer berømt og anerkjent. I 1988 ga hun ut andrealbumet Watermarks som gjorde henne til en internasjonal stjerne kjent for musikk karakterisert ved lagvise stemmer, folkemelodier, synthesizing og mytiske klang. Utover har Enya opplevd enorm suksess: Til sammen har hun solgt 85 millioner album, hun er Irlands mestsellende soloartist og hun har vunnet fire Grammy awards.

Fem fakta:

Enya-sangene Aníron og May It Be er med i den første Ringenes Herre-filmen, The Fellowship of the Ring. Aníron betyr "I desire" på det alviske språket Sindarin. (Fiksjonelt språk laget av forfatteren Tolkien.) Hele sangen er sunget på Sindarin. Dette er temasangen til Aragorn (Elessar) og Arwen Evenstar.
Enyas irske navn er Eithne Ní Bhraonáin (som har blitt anglisert til Enya Brennan.)
Asteroiden "6433 Enya", som ble oppdaget 18. november 1978 av A. Mrkos, er oppkalt etter henne.
Enya er katolsk og har sunget for pave John Paul II (som var en fan av henne).
Hun har hatt mange stalkere opp igjennom og har brukt ca. € 250 000 på sikkerhetstiltak i hjemmet sitt.

Fem beste sanger:

Min mening om artisten:

For meg har alltid Enya vært ekvivalent med Ringenes Herre og alver/alvisk. Derfor ble jeg nesten skuffet da ikke all musikken hennes ligner de sangene som er med i The Fellowship of the Ring. Enya har absolutt en vakker stemme, men jeg synes ikke alltid synthesizingen fungerer for meg. Innimellom synes jeg også tekstene er litt platte, men det er mulig fordi at stemmen hennes er så fantastisk at jeg forventer at hun skal ytre noe dypt og fortryllende. Jeg kjenner jeg foretrekker de sangene der man ikke hører så godt hva hun synger eller ikke forstår språket, for da står stemningen i fokus: det er noe overnaturlig og mytisk ved den - til å drømme seg bort i.

(PS. Jeg har dessverre ikke fått hørt på Enya like mye som jeg skulle ønske, så albumvurdering uteblir denne gangen.)

Oppsummering av 2011 og planer for 2012

2011-12-31T12:19:00.000+01:00

I 2011 har jeg: flyttet inn en parleilighet i Oslo, tatt lappen, feiret 2-års-jubileum med kjæresten, begynt å trene på ellipse-maskin, oppdaget pomodoro-teknikken, fått masse massasje, spist stekt and i Tsjekkia, grått masse, ledd mer, fått diverse mat-dillaer: Makrell i tomat, tomatsuppe, avokado-reker, spaghetti med bacon, leverpostei med rødbeter, klippet håret kort, begynt å lakkere neglene mine, lært forskjellen på orddeling og særskriving, blitt flau og underholdt av TV-serien The Office (US), vært studentfadder, gått 7 mil på 20 timer, gitt kjæresten uendelig mange forskjellige kallenavn, lært meg å brodere, satt fast en nål i foten, fått ny jobb som kassemedarbeider på ICA, mistet mange hansker og fargepenner, lært å lage marsipan, lett etter enhjørninger, lagt klesvask for hat, reist til København på skikkelig ferie uten foreldre og karate, spilt minigolf, sett Fleet Foxes og Kaizers Orchestra for første gang og spilt Final Fantasy X.

----------------------------------------------------

Merittliste i karate:

7. plass i Paris Open, senior -61 kg
Kvartfinale i Paris Open, senior open
Norgesmester i senior -61 kg og kongepokalvinner
Nordisk mester, senior -61 kg
2. plass i Hradec Kralove Grand Prix, senior -61 kg
3. plass i Hradec Kralove Grand Prix, senior open
1. plass i Banzai Cup, 18-20 år -60 kg
1. plass i Banzai Cup, senior -61 kg
2. plass i Banzai Cup, sneior open
7. plass i Jr. VM, 18-20 år -61 kg

----------------------------------------------------

Bloggåret 2011:

Skoboksen-bloggen er et desemberbarn og fylte ett år d. 26. desember 2011. Hipp, hipp, hurra! Det første året har jeg brukt på prøve meg frem og eksperimentere med temaer og spalter, hvor åpen og personlig jeg vil være her inne og tatt amatørbilder for å pynte opp med farger.

Bloggfrekvensen har vært veldig varierende, i starten var jeg motivert til å skrive naturligvis, men så dabbet det av inn mot eksamensperioden, før jeg fikk økt igjen i høst.

Jeg har i grunn aldri manglet bloggideer, men jeg har vært usikker på hvordan jeg vil presentere det. Jeg er ikke flink til å skrive uten å redigere underveis, så på dårlige dager står jeg fast på formuleringen i første setning. I løpet av jeg blitt bedre til å hoppe ut i det, starte et sted og se hvor det fører hen.

Å velge ut de beste innleggene synes jeg er vanskelig, men her er et knippe innlegg jeg brukte en del tid på og er fornøyd med. Ta en titt?

Anbefaling av Misfits
Å akseptere andres musikksmak
Det brenner i arkaden, et innlegg om bandet Arcade Fire
Sjokoladeangst - om å lage en kake med for mye av det gode
Om av være fysikkstudent - et litt overfladisk innlegg om studiet mitt
Hvem er redd for edderkopper?, del 1 og 2
Praha-tur: del 1, 2 og 3
Råd til studieteknikk
Nyttårsforsetter, et gjensyn, en justering og atter en gang
En Danmarkstur kan inneholde, del 1 og del 2
A Game of Thrones-anbefaling
"Rosablogg" - jeg tar rosafargen tilbake!
Giraffa Camelopardis - et innlegg om giraffer!
Carolines musikkprosjekt: Paramore
Særskriving og orddeling

----------------------------------------------------

Bloggplaner for 2012:

Jeg er ingen fan av metablogging fordi det består i hovedsak av utsagn som "beklager at jeg blogger så sjelden, det skal bli bedre snart, lover!" eller "Å, jeg har kjempelyst til å blogge, men jeg finner ikke på noe å skrive om!". Men noen ganger er det hensiktmessig, som når man skal starte på det nye året. Jeg skal prøve å styre unna de verste klisjene. (Lover.)

"Access awesome"-spalte

Å blogge mye er ikke et mål i seg selv, men jeg ønsker å senke terskelen for innlegg. Jeg vil lage flere innlegg som går ut på å dele bilder, filmer, sitater og lenker og mine tanker rundt disse. Internett er enormt og magisk, og hva er vel ikke finere enn litt hverdagsmagi? Jeg prøvde å lage en spalte med dette i slutten av oktober, access awesome, men jeg fulgte aldri opp. Et prosjekt for 2012 - stay tuned! Dessuten er det veldig kjekt med slike oppsummeringsinnlegg over kule internettfunn - da rettferdiggjør man all surfingen på et vis.

Huske å oppdatere "For øyeblikket"-seksjonen:

Jeg digger "for øyeblikket", i hvert fall på andres blogger, så jeg valgte å opprette min egen. Dessverre blir detngrådig oversett mesteparten av tiden. "No more!", sier jeg.

Lage "dagens pynt"-seksjon:
For å vise at jeg tar nyttårsforsettet mitt om å pynte meg mer seriøst, skal jeg vie en egen seksjon til det. Det kan jo bli morsomt?

Skrive mer om karate:
Janteloven kan dø. Når jeg først velger å bruke tid, krefter og penger på idretten, skal det bare mangle at jeg tør å være stolt av det og fortelle om hva som skjer på karatefronten - i hvert fall en gang i blant. Å fortelle i korte trekk hva konkurransekarate faktisk dreier seg om er kanskje et sted å starte. (Det er nesten så jeg får lyst til å spørre hva dere tror det går ut på, bare av ren nysgjerrighet.)

Bli flinkere med labels:
Det trenges! Veldig.

Språklige finurligheter #2: Særskriving og orddeling

2011-12-29T15:07:00.001+01:00

Jeg har startet en språkspalte her på bloggen! Første innlegg om (egne) skrivefeil kan du lese her. Denne gangen skal jeg ta for meg den mye omtalte orddelingsfeilen.

Den ubehagelige orddelingsdebatten

De siste årene har bilder av skilt og merkelapper med tekster som "fiske pudding", "tvilling pult", "nystekt kylling lever" fått mye oppmerksomhet på internett. Det startet nok som en morsom greie, men det har utviklet seg til et masseraseri mot skrivefeil, da spesielt de såkalte orddelingsfeilene som er avbildet.

Om du skulle komme til å dele opp et ord i en nettdebatt, da må du forvente å få høre det etterpå - gjerne på en hånende og/eller arrogant måte. "Jeg hater orddelingsfeil!" leser jeg mange steder. Jeg er selv opptatt av språk og liker at folk engasjerer seg, men akkurat orddelingsdebatten gir meg en ubehagelig ettersmak. Det er så mange negative følelser i sving, og folk er først og fremst veldig nedlatende. At flertallet av de som roper høyest ikke engang vet hva orddeling er, gjør ikke saken bedre.

Hva er orddeling og særskriving, egentlig?

"Fiske pudding", "tvilling pult", "nystekt kylling lever" er særskrivingsfeil. "Or-ddeling" er et eksempel på en orddelingsfeil. Med andre ord: Særskriving er å skrive et sammensatt ord i to eller flere ord, mens orddelingsfeil er at man setter bindestrek på feil sted når man deler et ord i forbindelse med linjeskift. Begge deler er skrivefeil, og det virker ganske intuitivt at å dele opp ord heter "orddeling". Samtidig synes det er underlig at folk ikke har satt seg mer inn i det før man legger ut om hvor mye man hater orddeling og irrettesetter andre. Det er noe som skurrer ved å kommentere "Herregud, kan du ikke gangetabellen?" til "2+2=5". (Som for så vidt stemmer for store verdier for to og er en ganske kul Radiohead-sang).

Hvorfor er det viktig å være bevisst på orddelings- og særskrivingsfeil?

Å sette mellomrom der det ikke skal være mellomrom ødelegger ofte flyten i setningen. Den blir oppstykket og vanskelig å lese. Ikke bare det, men den egentlige betydningen av setningen kommer gjerne dårlig frem siden særskriving skaper tvetydighet. I verste fall blir innholdet totalt forandret siden et enkelt ord kan både være et substantiv og et verb. Lever som i et organ eller lever som i å være i live? Det er ikke godt å vite når man leser utsagn som "nystekt kylling lever". Samme problem oppstår ved orddelingsfeil: Å skrive selskap-støy gjør det vanskelig å forstå at det egentlig er snakk om selskapstøy (festtøy).

Hvorfor oppstår de og hvordan kan man forhindre dette?

Mange rettskrivingsprogram setter ofte rød strek under sammensatte ord som er skrevet riktig. For å få bort den røde streken som signaliserer skrivefeil, deler mange opp ordet slik at det blir særskrivingsfeil.

Det er vanskelig å lese veldig lange ord som er skrevet i ett, og det virker derfor også feil å skrive det i ett.

Mange skriver linjen ut så langt det er mulig og setter bindestrek når det ikke er mer plass uten å tenke på hvor i ordet bindestreken blir plassert.

Det er annerledes på engelsk, og engelsk har stor innflytelse gjennom mediene. "School bus license" og "lunch box" skal skrives i flere ord, mens på norsk skal det skrives skolebusslisens og matboks. Dette er riktignok ikke en hovedårsak siden særskriving oppstår i en tidlig fase - før man er gammel nok til å forholde seg til det engelske skriftspråket, men den er nok medvirkende.

Selv om "kjempefin" og "superkul" er ekvivalent med "svært fin" og "utrolig kul", kan man ikke skrive "kjempe fin" og "super kul". (Dette brukte jeg lang tid på å forstå.)

Det man kan gjøre selv for å luke ut disse skrivefeilene, er å se bort fra hva rettskrivingsprogrammet sier. En hovedregel er at det ikke skal være mellomrom mellom to ord av samme ordklasse. Dette gjelder spesielt substantiv - om du skriver to substantiv etter hverandre kan du være relativt sikker på at du har begått en særskrivingsfeil. Så lenge man er bevisst på hvilke ordklasser ordene tilhører, så skal det gå bra. (Edit: Det skal selvsagt være mellomrom mellom hjelpeverb og verb, for eksempel: "har hatt".)

En annen indikasjon er mellomrom etter sammentreknings-S-en eller fuge-S-en. Om du skriver "orddelings", "rehabiliterings" og/eller "farts" som selvstendige ord, er det særskriving. Mange blander fuge-S-en, som er til for å gjøre sammensatte ord lettere å uttale, med genetiv-S-en. Et kort resonnement kan oppklare slike misforståelser: Det gir f.eks. ikke mening å si "dumpen til fart", og derfor blir det feil å skrive "farts dump".

I norsktimene har jeg aldri opplevd at vi har lært spesifikt om særskriving og orddeling. Det er mulig at temaet blir tatt opp i undervisningen nå som det har fått så mye medieoppmerksomhet. Det er jo ikke rart det begås feil om man først får vite om disse skrivefeilene i møte med internett og må lære på den harde måten. Mange vil si at det er en selvfølge å skrive sammensatte ord i ett, men samtidig er det ikke godt å vite at en selvfølgelighet også er en skriveregel. Det finnes jo mange skriveregler som er langt fra selvfølgelige.

Om man synes et sammensatt ord blir vanskelig å lese fordi det er langt eller er vanskelig å forstå siden det er selvkomponert for å beskrive en spesiell gjenstand, er det lov til å ty til bindestrek. Alt som gjør setningen lettere å lese og forstå, er en fordel. Grunnen er at man er så opptatt av særskrivingsfeil i utgangspunktet er fordi det hemmer forståelsen, og da blir det paradoksalt å unngå all form for oppdeling på bekostning av forståelse.

Hvorfor er det tillatt å dele ord på engelsk?

Dette har jeg lurt på. Grunnen til at jeg lenge slet med særskriving på barne- og ungdomsskolen, var at jeg lærte å lese og skrive engelsk før norsk. Det slo meg ikke at man ikke kunne skrive ordene like oppstykket på norsk som på engelsk. Det viser seg at engelsk er det eneste germanske språket der ord som regel skal deles opp. Riktgnok er dette en regel med mange unntak: godt etablerte uttrykk som "football" og "mailbox" skal skrives i ett. At oppdelingen av ord er så ukonsekvent er i grunn ganske forvirrende.

De ordene som ikke skal trekkes sammen:
Det er lett å bli for ivrig når det gjelder sammensatte ord og trekke sammen ord som ikke skal trekkes sammen. Her er noen eksempler:

etter hvert
i dag
av gårde
en del
på langs
ja vel
om bord
i alle fall (evt. iallfall)
i det hele tatt
til stede
i følge (når det brukes i sammenhengen "i følge med".)

Edit: En huskeregel er at utrrykk som starter med av, for, i, med, om, på og til ofte skal skrives i to ord.)

Viktige unntak for i: iblant, imellom, imot, ifra, istedenfor (men: i stedet for), isteden (men: i stedet).

Hvor er det lov til å sette bindestrek ved linjeskift / Hva er riktig orddeling?

Ordleddsregelen: Man kan dele ord ved betydningsbærende og/eller lett gjenkjennelige deler av ord. Eksempler: kunn-skap, nett-auksjon, bil-ene. Deling kan også foregå etter prefikser (an-melde) eller før sufikser (kjærlig-het).

Enkonsonantregelen: Ord kan deles slik at det står en konsant på neste linje. Eksempler: eksem-pel, bile-ne, ep-ler, pæ-rer, bol-ler.

Unntak fra konsonant-regelen: Forbindelsene dh, gh, gj, kj, sc, sch, sh, sj, sk deles ikke når de gjengir én lyd og hører til samme stavelse. Eksempeler: bik-kje, gei-sha, bro-sje.

Enstavelsesord kan ikke orddeles. Eksempler: fight, beist, byks.

---------------------------------------------------------------------------

Da tror jeg at jeg har fått med meg det viktigste om emnet. Helt tilslutt kan vi ta opp hva vi skal skrive i nyttårsmeldingene vi skal sende om to dager. Skriver man "godt nyttår" eller "godt nytt år"? Begge deler er riktig, så i grunn er det ikke så nøye, men betydningen er litt forskjellig. Jeg pleier å skrive "god nytt år" siden jeg ønsker at hele det nye året skal bli bra, nyttår betegner i grunn kun selve nyttårsfeiringen.

Godt nytt år!

Carolines musikkprosjekt, uke 4: Donkeyboy (forsinket)

2011-12-29T00:34:00.001+01:00

Jeg er med i Carolines musikkprosjekt! Hver uke får jeg tildelt artister som jeg skal skrive om og vurdere musikken til. Les mer om prosjektet her.

De andre som er med denne uken er Caroline (Marit Larsen), Vegard (Green Day), Sigrid (OneRepublic) og Elise (Evanescence).

Om bandet:
Donkeyboy er et pop-band fra Drammen som ble etablert i 2005 av Cato Sundberg, Kent Sundberg og Thomas Drabløs. Senere ble Peter Michelsen og Alexander Garborg Ågedal med i bandet. Med singlene "Ambitions" og "Sometimes" og debutalbumet "Caught in a Life" satt de en rekke rekorder i 2009: seks uker på rad med første- og andreplass på VG-lista, nummer 1 og 2 hit på radiolista i fire uker på rad, toppet albumsalgslistene og hadde fire låter på VG-lista i fire uker. Kombinasjonen av å toppe albumsalg-, VG- og radiolista samtidig er helt unik.

Fem fakta:

Bandet vant hele tre spellemanspriser i 2009: årets hit (Ambitions), årets musikkvideo (Ambitions) og årets nykommer.
Tidligere Idol-finalist Linnea Dale er gjestevokal på Ambitions (refrenget) og Sometimes.
Basslinjen til "Ambitions" ligner på den brukt i Michael Jacksons "Billie Jean" og Madonna-sanger fra 80-tallet.
Donkeyboy fikk platekontrakt med Warner etter at en ansatt hørte musikken deres på Myspace
I 2006 var de urørt-finalister.

Fem beste sanger:

Favorittalbum:

Caught in a Life

Min mening om bandet:
Jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at Donkeyboy ikke har et kvinnelig medlem, for Linnea Dales stemme er noe av det jeg liker aller best ved bandet. Catos stemme virker så robotaktig og polert (noe som sikkert også er meningen) at det blir for kjedelig og følelsesløst for meg i lengden. Jeg vil nok plassere Donkeyboy i kategorien one hit wonder, men det er ikke å fornekte at låtene deres er utrolig fengende. Dessuten synes jeg det er veldig kult med ny musikk som gir en oldies-feel - første gang jeg hørte Donkeyboy trodde jeg faktisk det var 80-talls musikk.

Å, jul med din glede ...

2011-12-28T13:33:00.000+01:00

Blogging er ganske paradoksalt: I de periodene man har mye å skrive om, får man knapt skrevet et eneste innlegg. Selv om min julaften kommer i seneste laget her på nettveven, så synes egentlig det er helt greit. Julaften og Juledagene er en tid for tradisjoner og familie - å leve i en liten boble fylt med telys, rødkål og andestek, edelgran, kjoler og strømpebukser, gavepapir og tre magiske nøtter.

Jeg synes foreldrene mine alltid er så flinke med å velge juletre. I år når det til oppunder taket og er dekorert med norske flagg, lys, glitter og kuler i rødt og gull.

Mammas juledekorasjoner: Oaser med granbar, lav, telys, sløyfe, kongler og plastikknøtter og -fluesopp.

I vinduene henger det enorme kongler i sløyfebånd. Tatt med hele veien fra USA.

Chesterfield-spisestuen i julaftendrakt - nå mangler bare maten.

På julaften hentes sølvbestikket frem - da vi mindre spøkte vi med at vi spiste med sabler siden knivene var endel større enn vanlig.

Vår tradisjonelle, danske julemiddag: andestek med eplebiter og svisker, kokte poteter, karamellpoteter, salt potetgull, brunsaus og rødkål. Etterfulgt av riskrem med kirsebærkompott - med mandel i!

Denne sølvuglen fikk jeg i gave av kjæresten. Den ble såklart hetende Rozárka. Når jeg ikke har den på, skal den få passe på resten av skattene på smykketreet.

Julekortet til kjæresten - med "A Song of Ice and Fire"-referanse.

Frokostbordet 1. juledag.

Håper alle fikk en gledelig jul og ønsker alle et godt, nytt år!

Carolines musikkprosjekt, uke 3: Paramore

2011-12-19T22:08:00.002+01:00

Da er det klart for runde 3 i musikkprosjektet! Jeg har tidligere skrevet om Justin Bieber, Train og Kings of Convenience, og denne gangen skal jeg skrive om Paramore. Det som er spesielt denne gangen, er at alle som deltar skriver om en av de andres favorittband/artist. Det gir meg prestasjonsangst, for musikk er svært personlig. Dessuten lurer jeg veldig på om min egen favoritt blir godt mottatt.

De andre som er med denne uken er Caroline (Bon Iver), Vegard (Josh Groban), Sigrid (Oasis) og Elise (Modest Mouse).

Info om bandet:
Paramore består til dags dato av vokalist Hayley Williams, bassist Jeremy Davis og gitarist Taylor York. Pop-punk-bandet er fra Franklin, Tennessee og ble formet i 2004. De har gitt ut tre studioalbum: All We Know Is Falling (2005), Riot! (2007) og Bright New Eyes (2009). Deres nyeste album er deres mest suksessfulle og har solgt platinium i UK og Irland, samt gull i statene, Canada, New Zealand og Australia. Opprinnelig var brødrene Zac (trommer) og Josh (gitar) Faro med i Paramore før de forlot bandet i 2010.

Beste album:
Jeg tror nesten jeg må si Bright New Eyes. De to første albumene har en håndfull gode låter på seg, spesielt Riot!, men som helhet liker foretrekker jeg tredjealbumet. Jeg liker også godt de (hovedsaklig) akustiske sangene Misguided Ghosts og The Only Exception der Hayley og Paramore får vist at de behersker det rolige og rørende spekteret også.

Beste låter:

Fem fakta:

Sommerfuglen som pryder forsiden på Bright New Eyes ble funnet i oppkjørselen til moren til Hayley. Hayley synes den ville tatt seg godt ut som cover art, så hun delte den opp, festet den til et gjerde og tilkalte en fotograf. (Sommerfuglen ble funnet død, så den ble ikke skadet.)
Bandet har navnet sitt fra moren til en av deres tidligere bassspillere. Hennes pikenavn (etternavn før hun giftet seg) var Paramore. Når de fant ut at det franske ordet paramour (med lik uttale ca.) betydde hemmelig elsker, bestemte de seg for å bruke etternavnet som bandnavn.
Paramore lagde en sang til den første Twilight-filmen kalt Decode.

Før filmen kom på kino, hadde Hayley og Robert Pattinson et intervju sammen.

Hayley er kristen og har en tatovering av et kors på høyre lår.
Før de skulle spille på Hove-festivalen 2010 ble de intervjuet på Lydverket:

Min mening om Paramore:
Jeg brukte en del tid på å sette meg inn i musikken til Paramore. Pop-punk er nemlig en sjanger som ligger relativ tett opptil det jeg selv hører på, men samtidig er det vesentlige forskjelliger. Du vet når man har to like farger bare i to forskjellige nyanser, og de ikke passer sammen når du legger dem vi siden av hverandre. Vel, det er litt slik jeg opplevde det i begynnelsen.

Når det er sagt, er det mye jeg liker ved Paramore. Jeg er veldig glad i rockeband som har kvinnelige vokalister og når Hayley i tillegg har en flott, sterk stemme, rødt hår og gløder av energi, så er det vanskelig å ikke la seg rive med. Jeg synes generelt at bandet og musikken fremstår som sprudlende og energiske, noe som må sies å være deres styrke - det har en smittende effekt og gjør at man engasjerer seg. For hvem har vel ikke lyst til å rive seg opp av stolen og synge med på Misery Business? Dessuten er de unge og skriver musikken sin selv. Det synes jeg er imponerende og inspirerende.

Paradoksalt nok, er all energien også en svakhet. Uten variasjon i tempo og trøkk blir det overraskende kjedelig og monotont. Selvfølgelig er det en imponerende prestasjon å holde teten hele veien, men en god lytteopplevelse blir det ikke. Jeg har i hvert fall behov for oppbygning og brudd i tempo og rytme for at jeg virkelig skal sette pris på høydepunktene. Jeg er ikke alltid så flink til å lokalisere hva som gjør at jeg liker og ikke liker sanger, men det var en gjenganger at foretrakk de sangene med variasjon av stemmebruk og tempo. Jeg liker som sagt Hayleys stemme, men synes det blir slitsomt hvis hun synger av full hals gjennom omtrent hele låten eller drar ut hvert eneste ord.

Scrapbooking av Paramore på Hove - trykk for full størrelse.

Carolines musikkprosjekt, uke 2: Kings of Convenience

2011-12-11T23:17:00.001+01:00

Jeg er med i Carolines musikkprosjekt! Hver uke får jeg tildelt artister som jeg skal skrive om og vurdere musikken til. Les mer om prosjektet her.

De andre som er med denne uken er Caroline (The Cure), Vegard (UB40), Sigrid (Weezer) og Elise (Avril Lavigne).

Om duoen:
Kings of Convenience er en pop-folk-duo fra Bergen som består av Erlend Øye og Eirik Glambek Bøe. De er kjent for sine beroligende stemmer og delikate, forsiktige melodier. De debuterte i 2001 med albumet Quiet Is the New Loud, tett etterfulgt av remiks-albumet Versus. De har siden gitt ut Riot on an Empty Street (2004) og tilslutt Declaration of Independence (2009) etter en lang pause.

Fem fakta:

Bøe og Øye møtes for første gang som tiåringer da de begge deltok i en geografi-konkurranse.
En liten bevegelse i pop-undergrunnen, inspirert av Simon & Garfunkel, Belle & Sebastian, tok debutalbumtittelen "Quiet is the New Loud" som sitt navn.
Erlend Øye er med i bandet The Whitest Boy Alive.
Erlend Øye produserte albumet Hest av bergensbandet Kakkmaddafakka.
Kona til Eirik Glambek Bøe, Ina Grung, er avbildet på CD-coverene.

Fem favorittlåter:

Favorittalbum:
Riot on an Empty Street. Jeg likte alle albumene godt, men enkelte hadde en tendens til å bli for langtekkelige og montone. RoaES bevarer det skjøre og forsiktige som jeg liker veldig godt ved Kings of Conveniece, samtidig som den varierer med mer lystbetonte og up-beat sanger som "I'd Rather Dance With You". Sangerinnen Feist gjør også en gjesteopptreden i låtene Know-How og The Build-Up, et samarbeid som fungerer veldig bra.

Min mening om duoen:
Å høre på Kings of Convenience gir meg en behagelig indre ro. Den får meg til å stoppe opp, trekke pusten, senke skulderene og glemme alt som stresser meg. Jeg får følelsen av å se ut vinduet på regnet som faller eller sitte på bussen og se landskapet passere - glemme tid og sted om bare for en liten stund. De dagene jeg kjenner på det å være vemodig, men at det ikke gjør noen ting fordi det kommer til å ordne seg. Det gjør faktisk det. Så skjør, vakker og stemningsfull musikk - jeg tror sannelig jeg må skaffe meg Riot on an Empty Street.

(Jeg minner om at jeg fremdeles lager julekort til alle som vil ha. Send mail til gitte.hb(at)gmail.com. Les/se mer her.)

Julestemning og julekort

2011-12-09T23:06:00.001+01:00

Vips! Plutselig er jeg ferdig med alle eksamene mine, så nå er jeg i full gang med å jobbe med julestemningen. Snøen har hjulpet et godt stykke på veien, julen skal nemlig være snøkledd med ake- og snølyktmuligheter, og det skal være så kaldt at frostrøyken står og man får roser i kinnene. Det er jo så deilig.

Jeg har funnet frem hobbysakene mine og begynt på julekortene. Kortlagingsprossen er så fin; i starten aner man ikke i hvilken ende man skal begynne i, alle mønster- og fargekombinasjoner virker med engang så rare og man vet ikke helt hvordan man skal plassere ting i forhold til hverandre, men med litt om og men finner man tilslutt ut av det.

Å, nå fikk jeg lyst til å gjøre noe på koselig på bloggen! Om du har lyst på et hjemmelagd julekort fra meg, send en e-post til gitte.hb(at)gmail.com. (Skriv gjerne hva slags farger og motiv du foretrekker, så skal jeg se hva jeg kan få til!)

Eyescapes

2011-12-06T19:05:00.001+01:00

For flere år siden fikk jeg en liten sak fra Nille i gave fra en venninne. Den var som en laser-lommelykt, og selv om den var søt og "kjekk å ha", visst jeg ikke helt hva jeg skulle bruke den til. Av ren kjedsomhet, lyste jeg i øynene mine for å studere hvordan pupillene mine justerer seg etter lyset, du vet, som man gjorde i naturfagstimene på ungdomsskolen. Men det var noe annet enn pupillenes forminskning som fanget oppmerksomheten min, nemlig regnbuehinnen. For hvis man ser nøye etter, så ligner det på tråder i forskjellige farger som er vevd sammen, lag på lag. Fint, underlig og fascinerende på samme tid. Jeg ble stående lenge og lyse meg selv i øynene.

Slik ser det ut up-close.

Hvorfor skriver jeg egentlig dette? Jo, Maren har så fint bloggdesign for tiden og linket til en fantastisk portfolio av Rankin i kommentarfeltet. Ta en titt! Det er så så underlig hvordan noe så nært og hverdagslig er så fremmed og nesten utenomjordisk, men samtidig vakkert.

link

Det er så mye kroppsfokus overalt for tiden, på rumper, midjer og lår, pupper og hofter, men regnbuehinnen er det ingen som vier noe oppmerksomhet. Derfor vil jeg gi den litt rampelys.

Carolines musikkprosjekt, uke 1: Justin Bieber

2011-12-04T22:22:00.001+01:00

Om artisten:

Justin Bieber er en 17 år gammel, kanadisk popsanger og et tenåringsidol. Han ble oppdaget i 2008 av Scooter Braun gjennom sin Youtube-kanal hvor moren hadde lagt ut filmer der Bieber coveret forskjellige R&B-sanger. Siden den gang har oppmerksomheten rundt og populariteten til Bieber akselerert helt ut av dimensjoner. Begge albumene My World (2009) og My World 2.0 (2010) solgte enormt bra og oppnådde platinium i statene. Musikkvideoen for sangen "Baby" er foreløbig den mest sette og diskuterte på Youtube.

Fem fakta:

Justin Bieber har klaustrofobi.
Han liker faktisk ikke sjokolade. Twix går greit.
Han kan visstnok løse Rubiks kube på under et minutt.
Yndlingsdyret hans er giraff.
Yndlingsfargen hans er lilla.

(Egentlig er jeg en manisk fan som uttrykker min kjærlighet til Bieber ved å samle på giraffer og gå mye i lilla klær. Neida. Bare tilfeldigheter.)

Fem beste låter:

Jeg synes denne delen var ganske vrien, for alle sangene er ganske like i mine ører. Jeg hadde riktignok mest sansen for de glade, positive, up-beat sangene siden jeg synes de triste, rolige sangene er for melodramatiske og tar seg selv for høytidelig. (Kanskje en annen gang, for mange år siden, men akkurat nå er det en no-go.)

Favorite Girl
One Less Lonely Girl (mulig jeg er gal, men den er jo litt ... koselig?)
Somebody to Love
Jeg kommer liksom ikke utenom Baby. Selv om jeg egentlig er så begreistret for refrenget fordi gjentagelsene av ordet "baby" blir ganske slitsomt, så er den catchy. Jeg vet ikke. Kanskje jeg bare synes den er komisk.
One Time

Beste album:

Justin Bieber har faktisk bare gitt ut to fullengde studioalbum: My World 2.0 og Under the Mistletoe. Jeg har et noe blandet forhold til julemusikk, men akkurat moderne, polerte varianter av kjente og kjære julesanger kan jeg spare meg for. Det blir ikke julekoselig på samme måte. Derfor foretrekker jeg My World 2.0. (Som blant annet inneholder Baby og Somebody to Love fra topp fem-listen min.)

Min mening om artisten:

Som tjueåring er det vanskelig å ta Biebers musikk helt på alvor siden den i stor grad sentrerer seg rundt sukkersøte, altoppslukkende tenåringsforelskelser (og påfølgende knuste hjerter) som først og fremst tilhører en fase i livet jeg har lagt bak meg. Det meste har blitt sagt før i en relativ lik innpakning, og det blir nokså klisjéfylt. Når det er sagt, er det nesten noe nostalgisk ved å høre på klissete kjærlighetssanger sunget av en fløyelsesmyk stemme. Jeg vokste tross alt på 90-tallet og elsket boyband som N'Sync, Backstreet Boys og Westlife som ti-åring. Bieber er jo i grunn bare en 2000-talls solovariant av de tidligere boybandene bare i en mer oppnåelig alder for håpefulle ungjenter noe som nok bidrar til å øke populariteten ytterligere.

Det er i grunn ikke så vanskelig å skjønne at musikken av denne typen blir populær. Her dukker det plutselig en sjamerende gutt med fin stemme som synger at han vil ha deg, og bare deg, du er hans favoritt, hans alt. Du er vakrest, penest og rett og slett best. Han vil gjøre alt for deg. Vi jenter er ganske enkle på den måten: En av de tingene vi ønsker oss mest her i verden er å ha noen som bryr seg om oss og får oss til å føle oss spesielle. Helst helt betingelsesløst. Jeg er ganske sikker på at det finnes fantastisk, eventyr-aktig, ikke-til-å-tro kjærlighet der ute, men slikt tar tid, mot og en dose flaks å oppdage, og de færreste av oss yngre har kommet helt dit. I mellomtiden går det kanskje an å drømme seg bort med Justin Bieber, Twilight og romantiske filmer, så lenge det ikke går helt i hodet på en. (Og man bør kanskje helst gjøre det i skjul litt avhengig av alder.)

Carolines musikkprosjekt, uke 1: Train

2011-12-04T22:20:00.001+01:00

Jeg er med i Carolines musikkprosjekt! Hver uke får jeg tildelt 2-3 artister som jeg skal skrive om og vurdere musikken til. Les mer om prosjektet her.

De andre som er med denne uken er Caroline (Blind Melon og Kansas), Vegard (Eminem og DumDum Boys), Sigrid (Coldplay og Audioslave) og Elise (Maria Mena og Michael Bublé).

Om bandet:
Train er et pop-rock band fra San Franscisco som ble stiftet i 1994 av Patrick Monahan (vokal), Rob Hotchkiss og Charlie Colin. I dag består oppsetningen av Monahan, Jimmy Stafford (gitar) og Scott Underwood (trommer). Bandet ble kjent gjennom sitt suksessfulle, selvtitulerte debutalbum "Train" som ble sluppet i 1998 med hiten "Meet Virginia". Med andre albumet, Drops of Jupiter (utgitt 2001), økte bandets popularitet massivt gjennom sangen "Drops of Jupiter" som ble en internasjonal hit og ga Train to Grammy-priser. Bandet utmerket seg også i 2010 med kjempehiten "Hey, Soul Sister".

Fem fakta:

Jimmy Stafford er så glad i vin, at han har stiftet en egen Train vinklubb for å diskutere og dele favorittvinene sine. Et ganske kult tiltak.
Hiten "Hey, Soul Sister" har blitt brukt i CSI: New York, Medium og reklamer for Nurse Jackie og Samsung 3-D.
Train finansierte sitt debutalbum selv - en produksjonskostand på $25,000.
Jimmy Stafford har to ørken landskilpadder i bakhagen som heter King Edward og Queen Elisabeth.
Pat Monahan hadde en gjesterolle som "Sam Baker" i CSI: Ney York (sesong 6, episode 11.)

Mitt favorittalbum:
Trains debutalbum var det som falt mest i smak hos meg. Alternativ country blandet med pop og klassisk rock. Enkle, men fengende, gitardrevne melodier. Desidert det albumet jeg synes hadde mest variasjon og trøkk, både vokal- og instrumental-messig. Dessuten synes jeg Monahans stemme er godt egnet til country-relatert-musikk.

Fem favorittlåter

Min mening om artisten:

Jeg kjenner ikke dette bandet så godt fra før, bortsett fra at jeg har hørt "Drops of Jupiter" og "Hey, Soul Sister" på radioen tidligere, men det hadde aldri falt meg inn at det var samme band som stod bak. Etter å ha hørt gjennom alle sangene fra eldste til nyeste, får jeg følelsen av at Train var et godt og lovende band i sin tid, men at de ikke har klart å leve opp til standarden de satt med sine to første album. Etter sitt kommersielle gjennombrudd med Drops of Jupiter (Tell Me), har musikkvaliteten, etter mitt synspunkt, generelt gått litt nedover. (Selv om salgstallene forteller en annen historie.) Kjedelig, platt pop-rock som ikke skiller seg ut fra mengden. Sangene handler i stor grad om kjærlighet og tekstene er i enkelte tilfeller så klisjé og klissete at det blir en smule pinlig med tanke på at dette er godt voksne menn som ønsker å lage seriøs musikk. Det kan også ha sammenheng med bandet har gått mer og mer i retning pop, mens jeg foretrekker litt tyngre musikk.

Bilder og sånt

2011-12-01T23:02:00.000+01:00

Jeg synes bilder er skummelt. Det er derfor jeg har "feiget" ut ved å velge et utsnitt fra et barnebilde som gravatar- og profilbilde her på bloggen. Til mitt forsvar, så er det opprinnelige bildet ganske kult. Jeg mener, jeg er fem år gammel med rød neglelakk, musefletter i rosa strikk og metal fingers - og i tillegg gul som en påskekylling. (Min kjære lillesøster prøver forresten å etterligne posen min, men får det ikke helt til.)

Nå er det mulig det kun gjelder meg, men jeg er alltid nysgjerrig på hvem personene bak bloggene jeg besøker er. Det beste er info i sidemenyen, et ordentlig profilbilde og kanskje til og med en egen side om bloggeren.

Det slo meg her om dagen at jeg ikke har noe slikt selv. Vel, jeg har riktignok litt info i sidemenyen (om dog litt utdatert), men ingen meg-side og ingen bilder. Hvor ble det av "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg"? Så here goes, to ordentlige bilder av meg som ikke er utypiske "Model Day"-bilder eller 15 år gamle.

Jeg lærer meg å like kaffe ved å bestille fancy kafé-kaffe på tivoli i København. (August 2011)

"1. desember 2011"-Gitte. Med rosa leppestift og bustete hår. (Og bildet er selvfølgelig tatt på badet).

Da var det første skrittet tatt. Hei, hallo - jeg er blond og hazel eyed, nesen min er littegrann stor og jeg er ganske blek. Om det blir noe ordentlig profilbilde og meg-side i nærmeste fremtid gjenstår å se, jeg må bare kvinne meg opp litt først.

Hvordan er stemningen for profilbilder og info-sider på blogger sånn egentlig?

Desemberdrakt

2011-12-01T22:36:00.000+01:00

Jeg er ikke flink til å gjøre flere ting på en gang - selv om det egentlig skal være medfødt siden jeg er kvinne. Med tre eksamener på løpende bånd, synes jeg det er vanskelig fokusere på stort annet. Derfor blir jeg forvirret hver gang jeg sjekker Bloglovin og Facebook, og det er snakk om advent, julekalendere, snøsavn, glitter, pepperkaker og julebrus. "Hva, jul?", tenker jeg. "Jul er ikke før etter avsluttet eksamen, og jeg er ikke engang kommet i gang med den første. Jul er jo lenge til."

Det tar tid å la julestemningen komme inn over seg, og den tiden har jeg ikke hatt. Eller rettere sagt: Jeg har ikke tatt meg tid. Ofre litt julekos nå, og ta det igjen etter eksamen. Det er i hvert fall planen. Når det er sagt, er jeg i grunn veldig glad i julen, så jeg har faktisk tatt noen enkle grep for å skape et fnugg av julestemning i en ellers rotete og trist studentbolig. Hurra for sløyfer og julestjerner!

Vinduet (det ene vi har).

Juleduk

Julestjerne

Giraff med julesløyfe

Julekalenderstrømpe på kjøkkenet.

Frøken Makeløs skrev så bra om fasader, og siden jeg egentlig ikke er for glorifisering, så måtte jeg nesten få med den ikke fullt så pene skuen av (noe av) rotet mitt:

Ferdigspist meksikansk tomatsuppe (lagd fra pose), hårbørste, laptop, labrapport, regninger, vannkoker, toalettmappe, sukkerskål, kaffe, mus, telys, mobil, salt- og pepperbøsse.

Skrivebordsclutter.

Tada!

Hvor mange giraffer har du egentlig? #2

2011-11-21T11:34:00.000+01:00

Hvor mange giraffer har du egentlig? #1

Prosjektflyten stangerte en stund i og med jeg klarte å legge kameraet fra meg en lur plass. Nå har jeg funnet det igjen, så det er tid for flere giraffer!

11: Gullgiraff kjøpt på et hotell i Rabat, Marokko.

12: Sandfylt, glitrende giraff fra lekebutikk i Bodø.

13, 14: Klemmende giraff i leire fra Naxos, Hellas

15, 16: Giraffmor og giraffkalv fra Odense Zoo (med merkelapper og det hele).

17: Spisende giraff som også har den ære av å pryde headeren.

18: Drikkende giraff

«Hardly education, all them books I didn't read. They just sat there on the shelf looking much smarter than me.»

2011-11-20T22:57:00.000+01:00

Education av Modest Mouse. Fra We Were Dead Before the Ship Even Sank.

Jeg begynner å kjenne det på kroppen. Eksamene nærmer seg. En ubehagelig, nervøs kribling i ryggen og hendene som gir meg lyst til å lese, regne, lese hele dagen lang for å bli kvitt den, men samtidig gjør den meg rastløs nok til å ikke gjøre annet enn å kaste bekymringsfulle blikk på pensumbøkene. Eksamenstid betyr tidlige morgener med te og havregrøt, pomodoro-basert arbeidsplan, avbrekk med skjønnlitteratur (Storm of Swords denne gangen), treningsøkter og skikkelige måltider, lesing lenger etter mørkets fremgang (som i grunn ikke er så sent lenger), trøstesjokolade og å samle på de små høydepunktene. Det betyr matriser og radoperasjoner, integraler over atmosfæren og over havets dyp og strømkretser med spoler og kondensatorer.

Jeg vet ikke helt hva slags holdning jeg skal ha til det hele. Jeg orker ikke å stresse og svartmale situasjonen like mye som tidligere, men samtidig er det ja, nesten litt deilig å være så oppslukt av en ting at man ikke makter å tenke på annet. All in. Når man finner arbeidsflyten fordi det er ingen andre planer som forstyrrer, de er nedprioritert, og man får gjort unna oppgaver og kapitler og kan krysse de omhyggelig av gjøremållisten. Når man er sliten og tilfreds om kveldene etter en effektiv dag og feirer dagens innsats med en skål Stratos og en episode med favoritt-TV-serien. Dager det står bra til med samvittigheten. Det blir nesten litt fint.

Språklige finurligheter #1: Skrivefeil

2011-11-20T11:49:00.000+01:00

Helt siden jeg ble moderator på et diskusjonsforum i 2007, har jeg vært latterlig opptatt av rettskrivning. (Merk: Opptatt av, men ikke nødvendigvis flink i.) Fremdeles er det mange ord og begreper som jeg må slå opp, og jeg får titt og stadig aha-opplevelser. Dessuten er det ikke bare ordene som er trøblete, tegnene er minst like ille. Hvordan bruker man egentlig «…» på riktig måte? (Ellipse-tegn.) Skal komma stå før eller etter siste anførseltegn når man skriver direkte tale? Forrige nyttårsaften fant jeg forresten ut at det jeg trodde var orddelingsfeil egentlig heter særskrivingsfeil.

Selskap-støy er en orddelingsfeil. (Selskaps tøy, derimot, er en særskrivingsfeil.)

Jeg følte behov for å la språkinteressen min skinne igjennom her på bloggen, så jeg har laget en språkspalte. Språklige finurligheter heter den, finurligheter er jo et så flott ord.

Jeg tenkte å begynne ydmykt med å skrive om disse hersens skrivefeilene mine. Selv om jeg liker å tro at jeg har blitt flinkere å luke ut de vanligste feilene med årene (ymse feilskrevne varianter av restaurant, dessverre, interessant, bibliotek, nysgjerrig, verst), finnes det stadig ord jeg aldri klarer å skrive riktig. Det skyldes fire ting: 1) jeg baserer ofte skrivemåten på uttalen min, som ikke nødvendigvis er riktig (jeg sa f.eks. lenge triologi) 2) det er ikke godt å vite når man skal samskrive eller særskrive (skrive flere ord i ett eller bare skrive det som flere ord) 3) jeg vet ikke ikke kjønnet på ordet (er kompliment hankjønn? Vent, hva?) 4) jeg vet ikke den faktiske betydningen av ordet, selv om jeg tror jeg vet det (ovenfor vs. overfor).

Så, her er den, den ekle listen med vriene ord som jeg sliter med - ordene jeg stadig vekk må slå opp. (Det er sikkert flere også, men det gjelder å begrense seg.)

allikevel (med dobbelt ll)
attpåtil (i ett ord)
bronse (ikke bronsje)
e-post (med bindestrek)
entreprenør («trepre»)
etter hvert (i to ord)
forrest (ikke forrerst)
for øvrig (i to ord)
ja vel (i to ord)
komité (én m og aksent)
kompliment, komplimenten (hankjønn, ikke intetkjønn.)
kontingent («ting»)
krasj, krasje (ingen æ)
misbruke, misbrukt, misbruk (én s)
misforstå, misforstår, misforsto/misforstod, misforstått (én s)
meteorolog
om bord (to ord)
opptil (ett ord når det er brukt som «på det meste».)
ovenfor (betyr «høyere enn», Ekeberg ligger ovenfor havna)
overfor (betyr «rett imot, vis-à-vis», de sto overfor hverandre)
overhodet (med t)
overmorgen (ikke overimorgen)
parallell, parallelt (mange l-er)
parentes (med e, ikke a)
projektor (ingen sj)
reparasjon («para»)
i alle fall eller iallfall (tre eller ett ord.)
i det hele tatt (fire ord)
idet (ett ord, i samme øyeblikk som, da, mens)
i hvert fall (tre ord)
repertoar (ikke repetoar)
sjelden og sjeldent (sjelden og sjeldent betyr to helt forskjellige ting: «Daniel er sjelden syk» (ikke så ofte) / «Isabella er sjeldent vakker» (hun er usedvanlig vakker))
til stede (to ord)
trilogi (ikke triologi)
tunnel eller tunell (ikke tunnell)
ut ifra (to ord)
utarte ( betyr «utvikle seg», «arte seg» og skal derfor ikke ha «seg» bak)
vakuum (to u-er)
repetisjon (ikke repitisjon)
ifølge og i følge (ifølge loven betyr «i overensstemmelse med»)

Jeg føler jeg har dysleksi når jeg ser på denne listen og tenker på alle de gangene jeg har skrevet disse ordene og uttrykkene feil. Jeg gremmes, men det får ikke hjelpe. I det minste har jeg oversikt nå, og det er et godt sted å begynne, tror du ikke?

Hva slags ord plages du med? Hvilke ord er det du på død og liv ikke klarer å skrive riktig uten å søke de opp? (Evt. hvilke skrivefeil hos andre irriterer du deg grønn over?)

Mentaltrening / Eventyr

2011-11-13T14:16:00.001+01:00

I helgen har jeg vært på eventyr i skogen. Eventyr i den forstand at vi gikk langt og lenger enn langt. Eventyr som i å gjøre ting som i etterkant virker nokså uvirkelige og skremmende. Eventyr fordi man kjente på et helt spekter av følelser: Alt fra glede og stolthet til utmattethet og trangen til å gi opp.

Det startet med en mail: Pakkeliste for sekk og pakkeliste for bag samt beskjed om å møte på på Larvik stasjon kl. 11. Vi ble delt inn i lag, et karate-lag og et taekwondo-lag. Karatelaget bestod av undertegnede, seks andre jenter og én gutt - gjennomsnittalderen var cirkus 18 år. Vi fikk utdelt 90 liter vann (!) vi skulle bære i sekkene i tillegg vår egen bagasje, kompass og kart med rute til post 1 (hvor vi kom til å få nye instrukser). Ikke visste vi hvor mange poster det kom til å være, ikke hvor langt vi måtte gå eller om vi fikk sove og i det hele tatt. Vi var riktignok innstilt på at det kom til å bli tøft: Det ligger i navnet mentaltrening.

Men tanken "dette blir hardt" klarer ikke å forberede en fullt og holdent på det en har i møte. Vi begynte å gå 11:30. Deretter fulgte timesvis med kartlesning, kompass-bruk, diskusjoner om retning, allsang, dopauser, "ta av seg sekken"-pauser, vanndunk-hat, nistespisning, vannslurker, utdeling av rosiner, gnagsår, skulder- og nakkesmerter og oppmuntringsord. Men kanskje først og fremst gåing; gjennom gjørme, myr, på grus, på asfalt, på skogbunn - i varierende tempo og med varierende teknikk (som litt etter litt mer vagende og stivbent.)

En takk til vinterskoene mine som måtte steppe inn i rollen som fjellsko. De ga meg ikke et eneste gnagsår faktisk! (Slik ser det egentlig ut.)

I femtiden ble det mørkt, så de siste drøye tolv timene var preget av å føle at klokken var mye mer enn den egentlig var og å kun se noen få meter foran seg ved hjelp av hodelykt. Det var både uhyggelig og uvant å befinne seg i bekmørke, dypeste skogen på en fredagskveld. Distansen mellom post 2 og post 3 var preget av at vi måtte skille oss fra resten av laget og gå en snau mil alene. Riktignok på en brei grusvei, men det er likevel noe ved å gå i mørket alene om natta omringet av skog som får hjertet til å ville hoppe oppi halsen. Tvilen blir med ett mye mer tilstede: Går jeg riktig vei? Hvor langt er det egentlig igjen? Orker jeg dette? Samtidig var det deilig: Jeg kunne gå i mitt eget tempo, skape en rytme og holde den uten innvendinger, jeg kunne dagdrømme om trivielle ting og glemme alt av smerter for en liten stund.

Da vi i stod i fare for å gå oss vill rundt 02:00, var det eneste fornuftige å gå tilbake til siste sikre utgangspunkt og bryte forseglingen på gruppas mobiltelefon og ringe etter hjelp. Noe som først ikke var helt vellykket fordi lederne alt lette etter oss og hadde derfor ikke dekning. Å kjenne på hjelpeløsheten av å være stuck i skogen midt på natten med en verkende kropp uten kontakt med omverden er ganske frustrerende og demotiverende, men det var en viktig erfaring det òg. For selv om å søke hjelp kan sees på som å gi opp, noe jeg hater, må man noen ganger bruke fornuften og sette sikkerhet først.

Vi kom frem 07:30 etter å ha gått snaue 7 mil. Vel fremme måtte vi modifisere og hente frem nye krefter, for det nemlig avholdt brytekamp(!) før vi omsider fikk lov til å legge oss for å sove. I to timer. Så var det frokost og en ny utfordring. Denne gangen i forbindelse med vann. Det er noe fryktelig lite fristende ved å svømme i en elv i november, men blir man satt på prøve, så gjør man det likevel. Øvelsen bestod i å svømme bort til en taustige festet i en bro, klatre opp, løpe bort til andre siden, hoppe utfor (ca. 10 meters høyde) og svømme tilbake. Jeg fikk hilst på min nyoppdagede fobi: å miste tak når jeg klatrer og falle bakover, men det gikk når jeg tok meg sammen og konsentrerte meg om løsning fremfor konsekvens. Jeg fikk også kjent på det å være overveldende kald på hendene, jeg blir fryktelig lett kald og hater det, men med litt hjelp klarte jeg å roe meg ned.

Sukk, om jeg bare hadde sluppet å putte en tung vanndunk oppi deg.

Jeg føler jeg bør avslutte med noen sluttanker om hele opplevelsen. Det er kanskje lettest gjort i form av en liste:

1. Jeg har ny mestringstro. Jeg har bevist ovenfor meg selv at jeg klarer tøffe påkjenninger og alltid har enda mer å hente frem. Hverdagsproblemer og karatestevner blir barnemat i forhold til dette, bare vent!

2. Det er godt å få brukt kroppen - ja, det er nesten litt godt å kjenne at det verker. Det får meg til å føle meg så sterk og levende, tenk at den vesle kroppen min har gått og bært så langt!

3. Samhold. Jeg er ikke så flink til gruppearbeid og foretrekker å gjøre ting for meg selv, men etter turen ser jeg verdien i samarbeid og samhold mye tydeligere. Det å kunne snakke sammen og støtte hverandre hjelper veldig når det går hardt for seg. Samtidig koster støtten og tryggheten det at man må ta hensyn til alle som er med, høre alles stemmer og komme frem til et komprimiss.

Novemberliste

2011-11-09T23:24:00.001+01:00

ε> Gå i mørkelilla. Jeg har mørkelilla frakk, lilla-grå-svart-rutete skjerf og mørkelilla negler - synes rett og slett det er en så fin farge.

ε> Drikke brus med rosa sugerør. 1) Det minner meg om barnebursdager og restaurant-besøk opp igjennom, 2) Det er en enkel måte å redusere syreangrepet på tennene på.

ε> Ha mine to første muntlige eksamener på Blindern. Knote seg igjennom elektromagnetisme, for så å bruke erfaringen til å prestere bra i klimatologi. Ble smått feiret med en skål med Stratos-biter, Farris og noen gledeshopp.

ε> Se sesong 5 av The Office (US) sammen med kjæresten hver kveld.

ε> Avtale post-eksamen-bursdags-sushi-date med bestevenninen min.

ε> Kjøpe Nutrislim på tilbud (10,-) for å ha som enkle mellommåltider.

ε> Kaizers plateslipp 11.11.11 med platesignering kl. 11 på Platekompaniet, Oslo City!

ε> Mentos med vannmelonsmak.

ε> Vente spent på nye episoder av Misfits og The Walking Dead.

ε> Hjelpe kjærestepar-venner med å flytte og planlegge innflytningsfest.

ε> Dele tidligere aha-opplevelser: HENNIG OLSEN, ikke HENNING og forklare "to tomater gikk over en vei"-vitsen. C'mon, catch up!

ε> Se På evntyr med Tintin på kino med mais(bacon)snacks til.

DIY Jul

2011-11-08T01:49:00.000+01:00

Min kreative side blir relativt undertrykt i en travel hverdag. Nå skal det riktignok sies at realfag også kan være kreative, for de som måtte tro noe annet, men de litt mer klassiske uttrykksformene som kortlaging/scrapping, strikking, baking og sying blir ikke brukt så ofte. Enn så lenge. Jeg har nemlig tenkt til å gjøre noe med det! I juleferien. For ja, jeg er den typen person som utsetter alt til feriene. Men når juleferien starter 8. desember, er det ikke så dumt likevel. Jeg har nemlig tenkt til å kombinere det med julegaver og julekort.

Dette vil jeg lage:

Perle videospill-figurer. Jeg har litt nerdete venner.

av folgera

Aggresive og utradisjonelle korsstingsbroderier. For ærlig talt, stilklæsjen er ufattelig sjamerende.

lenke

Lage julekort og fotoalbum. For hva er vel koseligere enn knapper, sløyfebånd, stempler og papirhjerter kombinert med gode minner?

Selvlagd er vellagd?

Sende innrammende bilder av meg selv til mine kjære bestemødre. Jeg har hørt de liker sånt, nemlig.

Bake sjokoladekjeks, lage kokosboller og egen konfekt.

lenke

Lage loppe-kakefat til julegodtet.

lenke

Sette sammen og sende opp flyvende laterner. (Ja, jeg har sett Tangled og ble inspirert. Fint!)

lenke

Strikke julekuler. Jeg har nemlig fått Arne & Carlos Julekuler i posten, og selv om jeg ikke kan strikke, så tror jeg skal kunne lære meg nok til å lage noen stykker.

Foto: Veslemøy Christiansen

Jeg kjenner jeg klør i fingrene etter å begynne. Kan jeg ikke bare bestå eksamen med god margin og få juleferie nå, nå, nå?

Om å være fristet til å velge bort de beste løsningene

2011-11-03T20:03:00.000+01:00

Noen ganger spør jeg meg selv hva som er verst: Å øve time ut og time inn, lese pensum, skrive notater, regne ut oppgaver og lage arbeidstegninger frem mot en eksamen, for deretter å feile eller få en middelmådig karakter, eller bare la være å bry seg og oppnå samme resultat.

Jeg liker å tro at det verste man gjør er å ikke å bry seg. Å gi opp og fortelle seg selv at innsats ikke nytter: "For det går jo ikke bra uansett" - det er definitivt ikke en bra innstilling. Samtidig er det noe ufattelig demotiverende og nesten pinlig ved å motta et dårlig resultat når man faktisk har gått inn for å gjøre sitt beste i forkant.

Jeg hører folk skryte av hvor godt resultat de har fått med tanke på at de ikke øvde engang. For det er visst spesielt bra å prestere godt på en prøve hvis man ikke har øvd. Samtidig er det lov til å unnskylde et stusselig resultat med ", men jeg øvde ikke noe da". Men hva med oss som alltid forbereder oss? Hva om vi ikke gjør det bra - hva skal vi fortelle oss selv og andre da?

Noen ganger er jeg redd for å velge de beste løsningene - løsningene som mest sannsynlig gjør at jeg lykkes. For det er klart: Den som øver, har større sjanse for å lykkes på eksamen. En selvfølgelighet. Likevel dukker disse "tenk hvis"-ene opp. Tenk hvis jeg går for den beste løsningen, å forberede meg godt, og likevel feiler? Når den beste løsningen er prøvd ut og brukt opp, hva står jeg igjen med da?

Mekanikk-foreleseren sa følgende før slutteksamen i våres: "Eksamensbesvarelsen deres blir grundig gjennomgått slik at poengfordelingen og sluttresulatet blir så rettferdig og riktig som mulig. Men det er kun deres innsats på den eksamen den dagen vi kan vurdere. Hvordan dere er som person og hva dere gjør ellers i livet, det kan vi ikke si noe om". (løst sitert.)

link

Jeg må slutte å ta eksamensresultatene så høytidelig, for jo, det er min personlige besvarelse som blir vurdert og resultatet sier mer eller mindre hvor dyktig jeg er i faget, men karakterene oppsummerer på ingen måte meg som person. For personer kan ikke oppsummeres med karakterer, kan de vel?

Før har det mer eller mindre vært redselen for dårlige karakterer som har vært motivasjonen og drivkraften min, jeg ville gjøre alt for å unngå det, så jeg stritter litt i mot å innta en mer avslappet holdning. Skal jeg endre på det som har funket for meg gjennom grunnskolen og VGS? Likevel tror jeg det er en skritt i riktig retning. Jeg er trett av dommedagstanker og panikkøving. Jeg orker det rett og slett ikke lenger. For det er vel også mulig å øve godt selv om man er avslappet. Dessuten er det tross alt ikke karakterene som skal være drivkraften, men læringsgleden av å jobbe med og etterhvert mestre et fag.

For det hadde vært ganske tullete, ikke sant? Å la være å øve fordi man er redd for å gjøre det dårlig selv om man øver.

Access awesome #1

2011-10-29T15:01:00.118+02:00

Tilfeldige ting jeg har funnet og likt på internett. Intet mindre, intet mer. Enjoy!

(Update: Jeg postet visst dette i all hast, uten å ta med resten av linkene jeg har samlet opp.)

Du må se disse utrolige plakatene av Lucy Knisley. Tilsammen er det åtte plakater som oppsummerer Harry Potter-serien i detalj. Fantastisk godt tegnet og fantastisk humor. Noe for enhver HP-fan! I et begrenset tidsrom er de tilgjengelig for nedlastning, så benytt sjansen nå!

Hvordan lage egne Shabby Chic-blomster

Det bor en scrapper i meg, men dessverre har jeg ikke råd til alt det vakre tilbehøret i hobbybutikker. Guider som dette gjør meg glad - å vite at man kan lage gode kopier superkjapt og superenkelt er motiverende!

Hvordan adoptere og ta vare på enhjørninger i The Sims 3: Pets. Ja, sånn i tilfelle dere lurte.

Tryllekunstner slår ni topp sjakkspillere på rappen

Ok, denne filmen er ganske så fantastisk. Hvordan kan et menneske med helt ordinære sjakk-ferdigheter sammenlagt slå en gruppe på ni sjakk-genier? Svaret er overraskende enkelt og ganske så genialt.

Pixelerte dyremalerier av PrintsbyLaura på Etsy:

50 ulike design med kun 50 lego-brikker. Med begrenset spillerom, er kreativiteten ubegrenset, eller hva?

Hva skjer når man fester et kamera til en rockering og begynner å rocke? For det første ser det ganske kult ut, for det andre er det en påminnelse om at ståsted har alt å si - hva som beveger seg i forhold til hva.

Drawstickman er en artig side hvor din selvtegnet strekmann blir sendt ut på eventyr!
8 Animals Myths Dispelled tar for seg utbredte dyremyter og avkrefter dem. Jeg synes sånt er interessant for ofte er innskrevne sannheter ikke fullt så sanne som man skulle tro. F.eks. da jeg var mindre trodde jeg virkelig at kameleoner skiftet farget for å kamuflere seg, men det er faktisk ikke tilfelle. De farge skifter pga. temerpatur og humør. Mulig jeg fikk inntrykk av det fordi det er en hyppig brukt effekt i tegnefilm. I filmen Tangeled skifter kameleonen Pascal farge etter bakgrunn og humør, så han er sånn halveis realistisk.
Dainty Squids tutorial på hvordan man lager jordbær-negler. Så søtt at det må prøves, ja?

Sykdomsdager

2011-10-26T16:02:00.000+02:00

Jeg er usedvanlig tilaksløs når jeg blir syk. I den forstand at jeg ikke klarer å bestemme meg for om jeg føler meg dårlig nok til å kun sove, spise og slappe av eller om jeg egentlig er i stand til å gjøre husarbeid og lineær algebra til den store gullmedaljen. For jeg er og har alltid vært en "fullt og helt"-person: Når jeg først begynner, så må jeg stå løpet ut. Mangel på komprimiss gjør begge alternativene uaktuelle - det første blir for mye latskap, og det andre, jeg blir sliten bare av tanken. Resultatet? Loking i leiligheten, meningsløs surfing på nett og andre kjedelige, utilfredstillende aktiviteter som verken er enten eller. Bare fordi jeg ikke kan kombinere en dose kos og en dose matte.

Nå kom jeg på en lineær algebra-metafor, dere. Godt humør under sykdom kan ikke utspennes av total avslapning eller arbeid alene, man trenger begge. Det vil si at enhver form for godt humør kan skrives som en lineær kombinasjon av disse to (lineært) uavhengige "vektorene" - for total avslapning og arbeid er jo opplagt uavhengige. Skjønner? Nei, ikke jeg heller.

Så, hvordan kan jeg gjøre sykeperioden så optimal som mulig, ikke bare en lang rekke av innholdsløse, dystre dager?

Jeg tror kosen er riktig ende å starte i, for det er jo i utgangspunktet ikke så hyggelig å være syk. Sår hals, kald, frysninger i jevne mellomrom, hoste og mindre krefter og sånt. Man må nesten oppveie for det på et vis.

1. Levende lys.

Jeg fant denne i København, men klarte ikke å kjøpe den.
Jeg mener, det ble liksom litt for makabert.

Jeg har type hundrevis av telys som jeg har aldri bruker, samlet opp fra bursdager og julaftener, så hvorfor ikke? Levende lys er koselig - ja, det bare er det. Dessuten er det ganske mørkt i leiligheten fra før. Det eneste spørsmålet er hvorfor folk skal lage så sabla dekorative lys - det blir jo nesten trist å brenne de opp.

2. Sjokolade

Hva er vel ikke sykdom uten en dose selvmedlidenhet i form av sjokolade? Akkurat nå går det i Melkesjokolade fra Diplom Is, i helgen var det brownies med fudge-saus. For de som ikke er klar over det ennå: Bringebær er ufattelig godt sammen med sjokolade. Fantastisk blanding av søtt og syrlig.

3. The Sims 3: Pets
Sims er kanskje min aller største guilty pleasure, men jeg klarer ikke å dy meg. Nå har det faktisk kommet en vellykket tilleggspakke der dyrene ikke bare er søte, men også gjør nytte for seg. Tenk det! Hunder som aporterer verdifulle edelstener og metaller, katter som jakter og tar med seg søte smådyr med hjem og hester man kan ri og vinne store pengesummer med. For å ikke snakke om enhjørninger! Det er jo ganske fantastisk.

http://www.snootysims.com/

Det store problemet med Sims, er at det tar lang tid å få utrettet noe nevneverdig fordi det går så mye tid til behovdekking (især soving!) og transport fra a til b, så det gjelder å ha noe på siden å sysselsytte seg med i de kjedeligste periodene. Sa noen drilloppgaver i matte?

4. A Storm of Swords

Det rusler og går fremover med lesningen, og nå har jeg kommet til tredje bok i A Song of Ice and Fire-serien. Selv om det i multitaskingens-tidsalder er krevende å sette seg ned med en bok, jeg blir i hvert fall umiddelbart veldig rastløs, er det mest kos. Især når de er så velskrevet og spennende som disse.
Hva mer kan jeg egentlig si, les innlegget det er lenket til over - der har jeg skrevet mer om TV- og bokserien.

Så var det arbeidet som må gjøres mellom all kosen:

Lineær algebra (mattefaget)
Elektromagnetisme (fysikkfaget)
Klimatologi (meteorologifaget)
Vasking av klær
Oppvask
Rydding
Utstrekningsøvelser

Her er cluet å ikke gape over for mye, for da kommer jeg aldri i gang i utgangspunktet. Jeg trenger ikke å lese hele kapittelet i klimatologi, jeg kan begynne med å lese halvparten. Jeg trengerikke å gjøre alle ukesoppgavene i dag, jeg kan gjøre noen av dem. Alle klærne må ikke vaskes, men det hadde vært fint om noen av dem ble det. Jeg trenger ikke å trene så veldig hardt eller lenge, jeg er tross alt syk, men det er greit å streke på seg for å unngå at man stivner helt.

Da er slagplanen lagt - nå gjenstår det å se om jeg faktisk greier å utrette noe fornuftig fremover.

Florence + the Machine

2011-10-24T12:02:00.001+02:00

I vente på det nye Florence-albumet (Ceremonials, 31. oktober), hører jeg på singlene What the Water Gave Me og Shake it Out. Og på gamle B-sides som jeg oppdaget nylig: Bird Song, Hardest of Hearts, Falling og Swimming - som har den samme stemningen og lydbildet som jeg elsket ved Lungs.

(Trykk for full størrelse)

Florence + the Machine - Hovefestivalen 2010. Foto: Rashid Akrim, p3.no.

Jeg tror jeg ofte gir inntrykk av å ikke like annet enn rock, punk og metall og relaterte undersjangere, men det er altså ikke tilfelle. Jeg har en spesiell plass i hjertet for såkalte "syngedamer", og Florence er en av mine favoritter. Kanskje mest pga. den unike sammensetningen mellom vakre, drømmende klanger og makabre, gothic horror-pregede tekster.

Jeg er spent - det nye albumet blir annerledes fra den Florence-musikken jeg har lært meg å kjenne og elske, men jeg tror jeg kommer til å like det uansett. Selv om det skal litt tid og tilvenning til. Forandring fryder, jo, ikke sant? Hun kler jo f.eks. rødt hår kjempegodt.

Hvor mange giraffer har du egentlig? #1

2011-10-21T11:50:00.000+02:00

Folk spør meg innimellom om dette, men jeg har ikke noe svar: Jeg har rett og slett ikke telt. Derfor synes jeg det var en god idé å lage en giraffbildeserie! De har aller fleste har ikke noe bruksverdi annet enn å være dekorative, så de kan vel få lov til å pynte opp på bloggen så vel som i hjemmet. (Kommer i flere deler, jeg tror alt på en gang blir litt voldsomt.)

1, 2, 3, 4: Jungle in My Pocket giraff-familie

5: Giraffmønstret-sprettball fra Ark.

6: Glass-giraff fra Praha, Tsjekkia

7: Giraffring fra Gina Tricot.

8: Giraff-t-skjorte fra Mango.

9: Rosa spruteleke-giraff fra Lucky Duck.

10: Tre-giraff fra Montenegro

Malaysia, del II

2011-10-20T21:47:00.006+02:00

Konkurranse-karate er en idrett med svært små marginer. Det går fort: Teknikkene skal ikke treffe hardt, men de skal være eksplosive med god trekk. Det handler om å være førstemann til mølla - når hoveddommeren ser en scoring, stopper han kampen og deler ut poeng. Det kan godt være at teknikken din var minst like god, men om motstanderen var før deg, har det ingenting å si.

Det er derfor vanskelig å forutsi kampenes utfall - så mye kan skje. Kanskje er man uheldig med en dommeravgjørelse, kanskje møter man en motstander som passer fighting-stilen sin ypperlig - eller svært dårlig. Kanskje feilberegner man på kontakt eller avstand, kanskje motstanderen blir stresset av situasjonen og gjør det enkelt for deg. I et stort stevne som VM møter man tøff motstand, går jevnere og vanskeligere kamper, og da blir de små tingene enda viktigere enn før.

Nå skal jeg ikke gå inn på detaljene rundt kampene mine, men jeg kom til 3. runde etter to gode kamper der jeg følte jeg hadde styringen og fikk plukket poeng. (Walkover første runde.) Siden tapte jeg for en japaner som senere kom til finalen, fikk rekvalifisering, og tapte kampen om bronsefinalen hvilket resulterte i en 7. plass. Fornøyd? Ja og nei. Jeg følte jeg fikk kjørt det jeg er god på til å begynne med, samtidig som jeg fikk en klar bekreftelse på hva jeg kan forbedre. Det er gøy å få en brukbar plassering i et VM og mulighet til å fighte med de aller beste, men samtidig er det et stykke igjen til medalje. Medalje, tenk - det hadde jo virkelig vært noe.

Så over til mer trivielle ting:

Link

Jeg har nå Party Rock Anthem (LMFAO ft. Lauren Bennett og GoonRock) og Give Me Everything (Pitbull ft. Ne-Yo, Afrojack og Nayer) på hjernen. Resultat av karaokekveld og avsluttningsbanketten for VM. En smule frustrerende når man har fått for seg at man har en respektabel musikksmak. (Oh well, det er i det minste ikke Justin Bieber.)
Jeg fikk vannblemme under foten og prøvde å ta hull på den med en nål. Problemet var bare at nålen knakk i forsøket - så jeg endte opp med en halv nål langt inne i foten. Neste dag måtte jeg dra på stevnets medisinske senter; «Excuse me. I have a needle in my foot. Do you think you can get it out?» Jeg fikk litt Europeiske Reiseforsikring-assosiasjoner av å være omringet av asiatere mens jeg lå på en båre, men alt gikk bra. Den største skaden var at jeg ble relativt flau.
Jeg har kjøpt min aller første leppestift! Speed Dial fra MAC. Det er latterlig, men jeg er faktisk ganske kry.
Verdens søteste og mest eksemplariske smårolling på flyet hjem. Store, brune øyne, lange øyevipper og mørke krøller. I tretten timer gjorde han ikke annet enn å smile, leke med en flybok, sove søtt og se nydelig ut. Det var nesten ikke til å tro - spesielt etter vræleungen fra forrige gang.
Bagasjevekt er noe av det lurere jeg har vært borti. Prisen for overvekt var nemlig 100 euro - til manges bekymring. Det er jo ikke bare bare å få med seg alt av treningsutstyr og tilstrekkelig med skolebøker. Da er det greit å kunne sjekke på forhånd og flytte over tunge gjenstander til bager som har noen kilo å gå på.
Det kostet 60 kr for fire burgermenyer på McDonald's.
Den asiatisk-fonetiske varianten av navnet mitt er visst Gita - det var i hvert fall det Starbucks-kasseren skrev på frappen min. (Det ligner litt på det gammel-engelske Githa/Gytha som stammer fra Gyða (Gyda). Kult.)

Bilder:

Maritimt museum til minne for et portugisisk skip som ble senket.

Christ Church i Stadthuys Square - også kjent som the Red Square pga. den lakserøde fargen. Kvarteret ble bygget av nederlandske okkupanter i 1650, og det fungerte som kontor for den nederlanske guvenøren. Dette er den eldste protestantiske kirken i Malaysia.

St. Paul's Church: konstruert av portugisiske kapteinen Duarte Coelho og origianalt kalt Our Lady of the Hill. Ble senere omgjort til en begravelsesplass av nederlenderne og omdøpt til St. Paul's Church.

Malaysia, del I

2011-10-14T05:32:00.000+02:00

Jeg synes det er vanskelig å fortelle om karatemesterskap. Først fremst fordi det er ikke så mange som vet hva det innebærer å konkurrere i karate, og at det er vanskelig for utenomforstående å skille på omfanget av ulike mesterskap. Men la oss gjøre en lang historie kort: Jr. VM er den tøffeste konkurransen på junior-nivå, og jeg skal slåss med slag og spark. (Og evt. kast). Og i år går altså Jr. VM i Malaysia.

Malaysia er et land jeg så vidt har hørt om før og knapt vet å plassere på et verdenskart. Det befinner seg altså i Sørøst-Asia, en halv verden unna. Jeg tror jeg har traumer fra lange flyturer i barndommen, da jeg på død og liv ikke klarte å sove sittende (eller liggende på flygulvet for den saks skyld, vi fikk prøve det òg fordi flyvertinnene synes så synd på meg og søskene mine), for jeg kjente det knøt seg i magen da jeg så "Duration: 13:30" på billettutskriften. Jeg glemte jo selvfølgelig at med tiden har jeg utviklet en evne til å sove når som helst, hvor som helst, så det var saktens ikke noe problem å sove bort flyturen. Vel, ikke helt problemfritt - sidemannen min synes det var helt greit å breie seg ut og bruke deler av mitt sete som hodepute. Ikke veldig behagelig å lene seg vekk fra sidemannen, samtidig man ikke ønsker å skape en dominio-effekt å lene seg på nestemann sitt sete. Jeg følte meg en smule fanget. Han bestilte øl til alle måltidene og var generelt ganske shady - han gikk av i Bangkok, og jeg klarte ikke å la være å tenke at han hadde noe snuskete på agendaen.

Vi måtte gjennom verdens mest unødvendig sikkerhetskontroll - for joda, vi måtte av flyet, stelle oss i lang sikkerhetskontrollkø, bli grundig sjekket for så å boarde samme fly som vi kom fra.

Denne gangen kom jeg heldigvis ved siden av en dame med rastafletter som hadde en normal sovestilling. Uheldigvis, på den andre siden av midtgangen, så var det en 2-3-åring med propper i ørene som vrælte og bar seg de to timene flyturen varte, med en uforstående mor som ikke maktet annet enn å riste på ungen. Værsåsnillsluttplease.

Men etter at reisen var overstått, var alt vel og bra. Hittil har jeg har jeg gjort følgende observasjoner:

Utsikten fra etasjen vår er ganske fin.

"We prefer Mastercard". På alle ATMs står det at de tar Visa, men de gjør egentlig ikke det. Bare Visa Credit eller ikke i det hele tatt. Hurra for at jeg har Mastercard.
Sports-utstyr fra Nike og Addidas er ca. halv pris sammenlignet med i Norge. Joggesko er enda billigere. Hurra for skikkelig sports-BH til under 200 kr.
Jeg liker ikke skoshopping. Sko har svært liten appell på meg. Jeg sko når jeg må, ikke fordi jeg vil, i motsetning til de fleste jenter?
Det er gratis internett på McDonald's, men ikke på hotellet.
Chai latte heter ikke chai latte her nede - til noe frustrasjon.
Det strider med all innskrevet norsk logikk å ta av seg når man skal gå ut, og kle på seg igjen når man kommer inn igjen. Men sånn blir det når det er 25-30 grader og høy luftfuktighet ute, og air-condition står på fullt inne.
Trishaws! Sykkel med sidevogn dekorert med plastikkblomster, julelys, glitter, sommerfugler og papirvindhjul. Ikke for å glemme at de har høytalere som spiller noe som tilsvarer de nyeste NRJ-hitene for tiden. Kuleste måten å sightsee'e på? I think so. Siden vi var en hel tropp, ble det en slags jalla-parade til forbipasserendes begeistring - vi ble møtt med kameraer, high-fives, peking og smil.

Det er aldri klart for å gå over veien og nesten ingen fotgjengeroverganger. Du må beregne at du skal gå rett bak bilen som kommer kjørende, slik at du har god klarering til neste bil-pulje.
Malaysia er gode på air-condition - det skal de ha.
Avisen vi får levert på hotellet har ikke stifter i seg.
Det gjør vondt å brenne seg på røkelse.
De har skikkelig god tomatsuppe på restauranten ved siden av hotellet.
Taxi-sjåførene kan være veldig snakkesalige og ytre hele sin livsfilosofi til vilt fremmede - important to talk and make friends, you know."
De serverer ikke grovt brød til frokosten og heller ikke så mye pålegg. Derimot er det mye nudler, ris og kyllingretter - noe som har resultert i at jeg spiser middagsmat til frokost hver dag.

Laddergoat

2011-10-05T09:55:00.000+02:00

A Clash of Kings, p. 474 (US Hardback)

Høstdrakt, høstprakt

2011-10-04T00:13:00.000+02:00

Jeg synes det er så fint når klatreplantene på Fysikkbygget får høstfarger.

Nyttårsforsett: atter en gang

2011-10-04T00:00:00.000+02:00

Nå som vi nærmer oss slutten av året, så er det på tide med nok en titt på disse nyttårsforsettene jeg satte meg. Joda, jeg vet det ikke er jul ennå, men jeg lover, det er rett rundt hjørnet. Bare vent og se. Det er en av de tingene jeg ikke liker ved å bli eldre, for det er jo kjekt med øl og sprit og sånt, men tidsoppfatningen blir helt ødelagt. Årene blir mindre og mindre brøkdeler av det du sammenlagt har levd, og det får det til å virke som tiden bare går raskere og raskere. Sakk ned - pene, snille?

1. Bruke smykker, armbånd, hårpynt, øredobber osv. daglig.
Jeg pynter meg generelt mer enn før - ikke bare med tilbehør, men i klesveien også. Senest i går gikk jeg i blyantskjørt og støveletter - hvem skulle trodd det? Jeg lider fremdeles av at jeg dårlig til å ta med oppbevaringsmuligheter for pynt når jeg er på trening, men løsningen er så latterlig enkel at egentlig ikke skjønner at det fremdeles er et problem. Og en ting til: Håret. Jeg må bry meg mer om håret mitt. Jeg har jo hårføner og rettetang for en grunn. Ellers føler jeg meg flink til å være ... jente? Jeg skjønner meg fremdeles ikke på moteblader og den slags, men baby steps, dere.

To av mine nyeste innkjøp: påfugl fra Accessroize og håndlagde perleøredobber fra Laurelin Design.

2. Slappe av mer, ta flere pauser.
Jeg synder titt og ofte. Jeg føler meg som slankeren som skal være lur og hopper over måltider for å innta mindre mat og dermed gå ned i vekt. Resultatet blir derimot det motsatte: forbrenningen blir ødelagt av for sjeldne matinntak, kroppen går i sultmodus og vedkommende går opp i vekt istedet. Eller noe i den dur. Jeg dropper pauser mellom økter for å gjøre mer, men blir fort kjempesliten og dermed lite effektiv i lengden. Når vil jeg lære, mon tro? Jeg husker at til og med lærerne på barneskolen (!) advarte meg mot å stille så høye krav til meg selv hele tiden og stresse - syv år senere har jeg faktisk begynt å innse at de hadde rett hele veien.

3. Lage bursdagskort
Her har det vært en naturlig dødperiode, jeg kjenner rett og slett ikke så mange sommerbarn, men i oktober, da blir det klippe, lime, sløyfe, stemple! (Og et sabla papirrot på kjøkkenbordet om jeg kjenner meg selv rett.)

4. Lese bøker
Jeg stresser og styrer, og dermed har skjønnlitterære bøker blitt stygt nedprioritert i år - i hvert fall frem til nå. Jeg leser Clash of Kings for øyeblikket - ikke i store doser, et lite kapittel eller to om gang, men jeg leser. Jeg har aldri vært en som raser gjennom bøker, så fort går det ikke, men lysten er der. Det er så deilig å rømme til en helt annen verden mellom forelesninger og oppgaveløsning når jeg sitter på Blindern - eller roe ned pulsen før leggetid ved å lese på sengen. Clash of Kings er forresten oppfølgeren til boken TV-serien Game of Thrones er basert på. Se og/eller les den! Fantasy på sitt beste.

5. Ta førerkortet √
Vet du, jeg har brukt så sinnsykt lang tid på denne (ble mange øve-opphold), at det ikke har gått opp for meg at jeg faktisk har greid det. At jeg har flyttet ut og dermed ikke har tilgang på bil lenger kan også ha noe med saken å gjøre. Et tips: Om man synes kjørelæreren er mer nedbrytende og demotiverende enn strengt nødvendig, så bytt! Øvelseskjøring er en kjempedyr tjeneste, så man har krav på en som faktisk gjør en til en bedre sjåfør og ikke et nervevrak bak rattet. Kjemi er kjempeviktig!

Hjemmelagde kort smelter hjertet mitt.

Kids Acorns Sketchbook fra ecojot

6. Skrive ned minst fem fine ting hver dag
Det letteste kan innimellom være det vanskeligste. Det tar ikke lang tid å skrive ned fem positive aspekt ved en dag, enhver dag har jo fine detaljer ved seg, om ikke mer, men jeg føler meg tåpelig når jeg gjør det. Kan en liten liste være godt for noe, den kan da ikke holde humøret oppe? Jo, den kan faktisk det. For å motivere meg selv til å tenke positivt har jeg kjøpt en egen notatbok for de daglige "fem fine" - den har muffins-aktige eikenøtter på seg. Det i seg selv blir man jo nesten litt glad av.

Tilleggsforsetter:

Selvtillit og sjenanse: Å analyse og vurdere sin egen selvtillit, er ikke spesielt enkelt. Jeg vet ikke om det er noe som gjelder jenter generelt, men på meg virker det som om janteloven er dypere innskrevet i oss enn gutter. Jeg kjenner den i hvert fall ganske godt: Det hender jeg tar meg selv i å være stolt, at jeg rett og slett bare tenker stolte tanker om meg selv, og da blir jeg med ett kjempeflau og slår det bort. Som om jeg gjør noe fryktelig upassende.
Selvstendighet: Denne har naturligvis steget betraktelig etter at jeg flyttet hjemmefra. Er det noe jeg er spesielt fornøyd med, er det at jeg tør å lage mat. Fra bunnen av! Det er faktisk overraskende lett og ikke minst gøy å lage gode kyllingsalater, woker, paella, og det som måtte være. Det eneste minuset er vel egentlig oppvask.

Project Nerd

2011-09-27T00:15:00.000+02:00

(Eller Project Nerdy Girlfriend om du vil, men det var visstnok en litt for "busy" prosjekttittel.)

Typen min har nemlig satt ned foten fordi han mener det er uakseptabelt at jeg ikke har rundet et eneste Zelda-spill, aldri sett en eneste Stars Wars-film uten å sovne mot slutten (jeg vet, jeg vet - ikke slå meg). Jeg vet knapt hva Final Fantasy er, og anime har jeg så vidt vært borti. Ei vet jeg hvordan japansk høres ut - bortsett fra fornorsket karate-vokabular muligens. Jeg er rett og slett for lite nerdete.

Men dette med spill er kanskje hovedgrunnen for tiltaket. Jeg vokste opp uten håndholdt og konsollspill eller noe slikt. Aldri GameBoy, SNES eller Playstation til forskjell fra mange andre på min alder. Det eneste jeg var borte i som barn, var sånne lære-å-skrive-regne-lese Jumpstart-spill (tenk Josefine, du vet, den gule kaninen.) Og Sims 2 da. Dette har resultert i en helt elendig fingerkoordinasjon som gjør at jeg løper inn i vegger eller i sirkler for den saks skyld og ikke husker hurtigtastene for noe som helst. Jeg får stadig vekk Link til å ta frem spretterten når egentlig vil at han skal angripe med sverdet sitt. Jeg liker ikke å dø gang på gang, jeg eier ikke tålmodighet og jeg vil helst være naturtalent i alt jeg prøver meg på. Derfor liker jeg ikke spill sånn helt uten videre.

Kjæresten har laget en liste over hva vi skal spille og se sammen - for ja, heldigvis skal jeg ikke gjøre alt sammen på egenhånd. Jeg får motivasjon og en hjelpende hånd hele veien.

(Grønn tekst - spiller/ser nå for tiden.)

--Hva vi skal spille--

Final Fantasy IX (PS)
Final Fantasy X (PS2)
Final Fantasy XII (PS2)
Shin Megami Tensei: Persona 3 FES (PS2)
Shin Megami Tensei: Persona 4 (PS2)
The Legend of Zelda: Ocarina of Time (N64/3DS)
The Legend of Zelda: Twilight Princess (Wii)
Okami (Wii)

Final Fantasy-spill er et fint sted å starte - tur-basert kampsystem er veldig kjekt når man ikke er så rutinert og ting tar unødvendig lang tid for en fersking som meg. Det eneste som skremmer meg er krevende overdrive-tastekombinasjoner - det hender jeg dumper kontrollen i fanget til kjæresten og sier "Fiks det, du!".

(lenke)

--Hva vi skal se--

Hele Star Wars-sagaen (film)
Death Note (anime)
Darker Than Black (anime)
Neon Genesis Evangelion-serien (anime)
Rebuild of Neon Genesis Evangelion 1.0 og 2.0, evt 3.0 (anime-filmer)

Darker Than Black. (lenke)

Star Wars. Endelig skal jeg sette meg inn i hva det faktisk dreier seg om etter alle disse årene. Jeg er ikke helt blank, men det er sannelig ikke langt ifra. Jeg er bare redd for at det ikke blir like episk fordi jeg først opplever de i voksen alder. Men hei, å kunne forstå alle referansene er nok verdt det likevel.

Over ser du forresten bilde av Hei, hovedkarakteren i Darker Than Black. I serien, er det ti år siden Hell's Gate, et stort, uutforsket område, på mystisk vis dukket opp i Tokyo. Samtidig forsvant de ekte stjernene fra himmelen og ble erstattet med falske. Mennesker med overnaturlige krefter dukket opp i samme tidsrom - med hver sin unike kraft og en falsk stjerne som symboliserer dem. Disse blir kalt contractors - kjent for å begå kaldblodig drap og handle etter logikk og rasjonalitet fremfor følelser. Kreftene har de fått på bekostning av deres menneskelighet, men i tillegg må de betale en pris for å kunne bruke dem - gjerne i form av meningløse handlinger som minner mye om tvangstanker, fysisk smerte eller det å spise eller drikke bestemte ting. Jeg liker dysterheten og hvordan det ingen som peker seg ut som good-guy.

Jeg er spent om dette prosjektet faktisk gir meg lyst til å begynne å spille spill på eget initiativ eller om en bedende kjæreste alltid må til. Gøy blir det nok uansett og kanskje en smule komisk innimellom. Og en fornøyd kjæreste har jo sine fordeler, ikke sant?

What is your ... house today?

2011-09-21T01:23:00.001+02:00

I forbindelse med premieren på den åttende og siste Harry Potter-filmen, var det mange sørgende fans. Ingen flere utgivelser å se frem til, aldri mer den samme spenningen i ventetiden, aldri den samme gleden ved å oppleve noe fantastisk for aller første gang. Slutt, punktum, finale. "Barndommen min er over" var det mange som sa. De som meg er sikkert nittitallsbarn og Harry Potter var enten den første skikkelige boken de leste eller den første boken som fikk dem til å elske å lese. Kanskje de var som meg og ikke hadde noen å snakke med bøkene om, ikke kjente så mange andre som hadde lest dem, så den magiske verden forble min store hemmelighet som jeg voktet med et lurt smil om munnen. Lite visste jeg at tusenvis av barn verden rundt hadde på akkurat samme måte. Harry Potter var min bok, min og bare min fantastiverden, enn hvor naivt det kan virke i etterkant.

I en alder av 20, er det vel egentlig ikke så dramatisk å vedkjenne at man ikke er barn lenger. Selv om jeg til tider skulle ønske meg tilbake til å finne glede i tilsynelatende meningsløs lek og fri meg fra alt ansvar, så setter jeg pris på å være der hvor jeg er i livet. Det er jo heller ikke sånn at jeg ikke lenger finner glede i Harry Potter-bøkene.

[Link]

For det er kanskje det som gjør bøkene så elsket verden over: At gjenlesningsverdien er så høy og at bøkene passer for alle aldre. Jeg klarte ikke å sørge etter at jeg hadde sett den siste filmen, jeg fant ingen grunn. Den virkelig sorgen hadde vært om man sluttet å like å lese bøkene man engang forgudet - at de mistet sin gnist og magi etterhvert som man ble eldre. Den dagen jeg slutter å bli begeistret og fascinert over karakterene, trylleformelene og vesnene - når det indre barnet i meg virkelig er borte - det derimot, er virkelig en sorgens dag.

For ikke lenge siden kjøpte jeg House Brawl-t-skjorten fra Threadless. Jeg liker godt at alle husene er representert og at jeg dermed kan bestemme hvilket hus jeg vil vise ekstra støtte med fargen på longsleeven jeg har under. Alt utifra hvilket humør jeg er i. Føler meg i godt i humør og vennligsinnet - sennepsgul. Ovenpå og stolt - grønn. Så smart at jeg kommer til å greie alle oppgavene i elektromagnetisme? Blå. Og om jeg skal kaste meg ut i noe nytt og ukjent, kler jeg meg modig i rødt.

Nå finnes det uhyre mange Harry Potter-hustester på nett, hvor du i flertallet enkelt oppdager hvilket alternativ som hører til hvilket hus, og dermed kan trykke deg inn i det huset du liker best fra bøkene. Find Your Hogwarts House: The Harry Potter Sorting Hat Personality Test er grundigere enn som så - er det hele 122 påstander om din personlighet som du skal rangere som karakteristiske/ukarakeristiske med en skala 1-10. Til slutt får du selvsagt vite hvilket hus du passer best i, men også hvor godt du passer inn i de andre husene.

Min score:

Griffindor: 36 %

Ravenclaw: 58 %

Hufflepuff: 66 %

Slytherin: 68 %

Jeg synes dette er et ganske interessant resultat: Jeg vil jo si at Hufflepuff of Slytherin ligger lengst fra hverandre personlighetsmessig. Men synes det passer: samtidig som jeg liker oppmerksomhet, har høye ambisjoner og er stolt av hva jeg oppnår, kan jeg også være ydmyk og forsiktig, og opptatt av å behandle de rundt meg bra. Dette tyder kanskje på at jeg har veldig skiftende humør og holdninger?

The sorting hat says that I belong in Slytherin!

Said Slytherin, "We'll teach just those whose ancestry is purest."

Slytherin students are typically cunning and hungry for power. Important members include Draco Malfoy (Harry's nemesis), Professor Severus Snape (head of Slytherin), and Lord Voldemort.

Take the most scientific Harry Potter
Quiz ever created.
Get Sorted Now!

Er/var du Harry Potter-deprimert?
Hva slags hus passer deg best (test-basert eller ikke)?

Mer lærdom?

2011-09-15T21:25:00.003+02:00

(For flere råd, sjekk Korttenkthet & nye triks.)

- Oreo-ostekake er best når den er kald. Selv om det er fristende å ta et stykke så fort som mulig, er det bedre å la den stå i kjøpeskapet over natten. Lover.

- Etter å ha brukt fargerik og/eller glinsende neglelakk, virker neglene brått svært stusselige uten. For å slippe det triste synet, kan man likså godt legge på et nytt lag med en gang.

- Gutter liker stay-ups/hofteholdere. 'Nuff said.

- First Price-nudler smaker bedre enn Euroshopper-nudler. Når man først skal ha billige nudler så kan det jo smake godt, ikke sant?

- Riktige anførselstegn i Windows, « og », har hurtigtaster alt+0171 og alt+0187 der tallene må skrives på det numeriske tastaturet. Det siste der er viktig, jeg har prøvd så mange ganger uten å få det til fordi jeg brukte feil tall-taster.

- Havregrøt er mettende og rikt på fiber, men har litt underlige konsekvenser utover dagen. Kort etter vil man føle seg tom i magen og følgelig sulten, men samtidig holder blodsukkeret seg høyt i timevis. Det gjelder å ikke gi etter for den falske sultfølelsen med det første, men man bør selvfølgelig ikke la det gå mer enn 3-4 timer mellom måltidene.

- Det er lurt og enkelt å opprette flere kontoer når man bor for seg selv: F.eks. husleie-konto og mat-konto. Så kan man sette til side penger og slippe å være redd for at det sakte, men sikkert blir brukt opp på fjas inne på brukskontoen. Ikke at det er et problem, altså.

- Mat er en unødvendig kostnad når man bor hjemme fordi mest sannsynlig handler foreldre inn nok mat til husholdningen, og man bør strengt tatt ta med seg matpakke og slikt hjemmefra. Mat er derimot en veldig nødvendig kostnad når man bor for seg selv. Her tenker jeg i baner «Herregud, jeg brukte 100 kr på Rema i dag - jeg kan ikke koste meg sånt!», før jeg kommer på at det faktisk er meningen at noe av studielånet skal gå til mat.

- Stekt sei er latterlig billig og fantastisk god, sunn middagsmat. En pakke med 625 g koster snaue 20 kr på Rema og Rimi. Det er nok til to middager for to personer. Ha kokte poteter, stekt løk og gulrøtter (og evt. noen baconbiter) til, så har du en flott tradisjonell middagsrett. Nå vet jeg at mange har fiskefobi, men om du ikke har prøvd sei før, må du absolutt gi det et forsøk. (Wow, jeg prakker faktisk fisk på folk.)

Din tur?

Hun var så vakker at de gav henne navn to ganger

2011-09-11T15:33:00.000+02:00

Det hender jeg føler meg tåpelig; Hvorfor i all verden skal jeg forsette å kjøpe og samle på CD-er når alt kan skaffes elektronisk til en langt billigere penge? Hvorfor gidde når Spotify Premium koster en hundrings i måneden?

Innimellom får jeg svar. Violeta Violeta, Volume I. Med illustrasjoner, sangtekster og bakgrunnshistorie i CD-heftet. Så absolutt verdt det. Romantisk tragedie i musikkformat: En far som kidnapper sin egen datter i frykt for at hun skal bli som sin mentalt ustabile mor, Beatrice. Morens sorg, drukenskap og jakt etter sin forsvunnede Violeta. Drømmer og demoner. Å, du finurlige Kaizers-univers.

«Du vett, alt du kan drømma, alt det kan henda
Akkurat som alt som er vakkert kan brenna»

Forklaringer til sangene i bitteliten skrift.

Neste del av historien kommer d. 11.11.11, og du kan vel kanskje gjette deg til at jeg gleder meg? Spesielt ettersom jeg var på urfremføringen av Violeta Violeta, Volume II under Øya-festivalen. Tiltross for at jeg og resten av publikum var spente og nervøse på om det skulle være like bra som de tidligere verkene deres, og ikke helt visste hvordan vi skulle bevege oss til ukjente takter og synes det var rart å kun lytte uten å synge med, var det utrolig fengende musikk! «Dere må bare senke skuldrene ned, slapp av, Kaizers Orchestra skal geleide dere gjennom dette her på en trygg og fin måte», betrygget Janove oss. Deilig at han torde å påpeke elefanten på sletta og bli ferdig med det. Etter det lot vi oss rive med musikken og stemningen ble langt bedre.

Om du ikke kunne være der, trenger flere gjennomhøringer eller bare er spent på det nye albumet, så ligger hele Øya-konserten ute på NRK nett-TV, organisert sangvis! (Eller om du som meg, måtte gå under Ompa til du dør for å rekke bussen. Surt!) Det er ganske fantastisk igrunn, gratis og tilgjengelig for alle! (Om man har Fire Fox, Chrome eller Opera må man laste ned en plug-in, men det er en bagatell.) Hør, hør, hør!

I samme slengen må også teaterstykke Sonny nevnes, et stykke basert på Kaizers' musikk og persongalleri fra Ompa til du dør, Evig pint, Maestro og Våre Demoner. Når sant skal sies, har jeg i hovedsak kun hørt på de første to albumene og det aller siste, men det kan fort gjøres noe med. Sonny har premiere på Rogaland teater 11.11.11, men stykket blir først satt opp i Oslo i februar. Les mer og bestill billetter her! Teater er neimen ikke ofte jeg går på, men nå må jeg nesten ta en tur.

Korttenkthet & nye triks

2011-09-07T23:52:00.000+02:00

Som fersk fraflyttet student lærer jeg utrolig mye for tiden. Om matlaging, klesvask og planlegging - sånne praktiske ting jeg har neglisjert hele livet fordi det har vært så godt som selvgående. (Hei, Mamma og Pappa!) Selvsagt går det mye i nabla-operator, radredusering av matriser og knotete aksiom-bevis også - noe som er vel og bra, men i nuet har jeg kanskje størst utbytte av livets skole.

- Vannkoker er en kjekk venn. Den gjør det så utrolig mye mer motiverende å sette i gang med middager som involverer vann. Vips, så er vannet kokvarmt fortere enn du aner. Miljøvennlig er det også - det bruker mindre energi enn å varme vann på plate. Tenk det, latskap og grønn tenking i skjønn forening. Det er ikke ofte, du.

Utdrag fra Litt grønnere: 365 ting du kan gjøre for miljøet

- Nyvaskede klær er våte. Denne er litt pinlig, men vi glemte helt å ta med tørking av klær med i regnskapet da vi satte i gang med klesvasken. Vi var altfor opptatt av å få overført penger til vaskekortet, sortere i farger, sjekke vaskelapper og sørge for vaskepulver. Klesvask er tydeligvis en mer kompleks affære enn jeg først regnet med. Og det var overraskende lite som tålte en tur i tørketrommelen. Kleshengere, henge over mopper som er plassert mellom to skap, henge over stoler - vi trenger tørkestativ badly.

- Ikke legg planer som innebærer å stå opp kl. 06:00. I hver fall ikke før man har vendt seg fra at kl. 08:00 er grytidlig. Det ender kanskje med at man forsover seg to timer, bråvåkner og prøver å rushe seg gjennom morgenprosedyren. I det man prøver å skjære übertynne fra den resterende brødskalken i rekordfart, synker kniven inn i tommelen, og det drypper blod overalt og den beste løsningen man kommer på, er å surre dopapir rundt. Så da må man starte dagen med en hånd mindre og alt får halvparten så fort som det bør. Just saying.

- Det er kjempeenkelt å stelle i stand sammenkomster når man bor i Oslo! Lange avstander, få bussavganger, kveldstreninger og stevner i helgene har det gjort det tidsmessig vanskelig å arrangere sosiale lag tidligere. Nå som jeg bor tett på Blindern, Sentrum og ikke minst mine fantastiske medstudenter samt at bussen til trening går hvert kvarter og ikke hver andre time, har jeg plutselig et brukbart sosialt liv. I den forbindelse har jeg plukket opp et par ting:

Sjokolade-fondue: Hvis man har lyst på fancy festmat som dekker søtsuget, er dette virkelig tingen. Smelt kokesjokolade i vannbad og dypp noe digg nedi for å gjøre det uimotståelig digg. Hva med sjokoladedyppede jordbær/bringebær/bananbiter/nøtter/eplebiter? Om man vil ta den helt ut, kan man også dyppe smågodt. Fantastisk lett, kjempegodt og i rett og slett veldig gøy mat.

Lenke

Alias-kunnskaper: Skurronn og skurtresker har med innhøsting å gjøre for de som ikke er så bondsk av seg. Dessuten er ikke fart det samme på norsk som på engelsk.
Jeg liker ikke vin: Jeg prøver og prøver, men får det ikke til. Det smaker surt og bittert, og jeg må tvinge meg til å fortsette å drikke til glasset er tomt. "Æsj, vin"-holdningen får meg til å føle meg ... fjorten, men det får ikke hjelpe. Gi meg rom og Cola istedet!

- Ikke regn på elektriske felt bakerst i bussen. Face it, selv om du ønsker å være effektiv som fy, backfirer det noe voldsomt, og du blir bare kvalm og udugelig i etterkant. iPod og vindustitting er tingen! Det er bare at det er så mange flinke som leser på bussen - lange, avanserte tekster om juss, politikk, økonomi og alt mulig jeg virkelig ikke kan. Jeg må jo vise at jeg duger til noe - hei, medpassasjerer - sjekk, jeg kan regne ut integraler! Der har du meg, usikker student som krever konstant erkjennelse - selv på bussen.

- Matteforelesninger er søvndyssende. Jeg vet ikke hva som er greia. Det er mulig det er kombinasjon sykt dårlig ventilasjon i kjemi-auditoriet der forelesningene tar sted, at foreleseren snakker for rolig og sakte, at det er sist på dagen, at lineær algebra er forvirrende fordi det er så opplagt og vrient på en og samme tid eller at jeg rett og slett ikke liker lineær algebra. (Kanskje jeg har utviklet en sær form for matteangst?) Uansett, så føler jeg for å sove hver gang. Jeg har prøvd å lese pensum på forhånd uten særlig resultat og vurderer nå å kjøpe Urge i forkant - bare for å se om sukkerkick er det som skal til. Selvsagt er det lov til å droppe forelesning, men da føler jeg at samvittigheten min er ute etter å ta meg. Og kanskje det er nettopp derfor jeg skal la være: For å hamle opp med denne nokså nedbrytende samvittigheten min.

- Overskyet er ikke ekvivalent med kaldt. Jeg føler meg flink som forbereder meg på høstkulda om morgen: Tykk genser, jakke og skjerf. Alltid beredt! Og ikke fullt så flink når jeg peser opp trappene til 4. etasje og holder på å varme ihjel rundt middagstider.

Giraffa Camelopardis

2011-09-02T12:18:00.000+02:00

Enkelte har kanskje merket at giraffer titt og stadig dukker opp i innleggene mine. Det er ingen tilfeldighet: Giraffer har over tid blitt en slags greie. Min greie. Jeg vet ikke helt hvordan det gikk seg til: Giraffer er fascinerende dyr, og jeg har likt dem så lenge jeg kan huske. Eller det vil si, jeg sluttet å like dem etter at noen sa at giraffene på piczo-siden min ikke var søte (krise!), men startet å like dem igjen etter at en venninne kjøpte en giraff-blyantspiser til meg i syden. Rart det der med andres meninger når man er ungdomsskole-elev.

Anyways, her kommer et innlegg om giraffer som har ligget i arkivet siden desember. Fun facts, go!

Det latinske navnet til giraffen er Giraffa camelopardis. Om man ser på opphavene til navnene gir dette en ganske interessant sammensetning. Giraffa er den italienske varianten av det arabiske ordet ziraafa (zurapha) som ganske enkelt betyr høy. Romerne mente at giraffen hadde karaktertrekk fra både kamelen og leoparden og dermed fikk den navnet camelopardis. Til sammen blir det intet mindre enn høy kamel-leopard.

Kilde: Begge bildene over er bidrag til National Geography’s Photogrpahy Contest 2010. Det første er tatt av Alex Tan og det andre av Niko Saunio.

Giraffen er desidert yndlingsdyret mitt. Du kan kanskje lure på hvorfor - hva er så flott med denne giraffen? Det jeg først og fremst fascineres av, er utseendet og kroppsbygningen dens – giraffen er helt unik med sin langstrakte hals, flekkete mønster og små bruskhorn. Selv giraffens nærmeste slektning, okapien, ligner ikke stort. Den rager høyeste av alle landpattedyrene og kan bli opp mot svimlende 6 meter. Høyden gir giraffen et noe majestetisk preg, synes jeg, samtidig som at den virker litt uproporsjonal og klønete. Har du for eksempel sett en giraff bøye seg ned for å drikke?

Kilde: Bildet er tatt av Jef Maion. (www.maion.com)

Et annet morsomt trekk ved giraffen er den blå tungen. Den blir brukt til å holde insekter unna ansiktet og har en grov overflate slik at den skal motstå tornene til akasietrær som er en viktig del av dietten. Tungen kan faktisk være opptil 45 cm lang! Det blir litt av en geip.

Giraffens lange hals blir ofte brukt som et skoleeksempel på Darwins evolusjonsteori: Survival of the fittest. De individene som er best tilpasset overlever og kan videreføre egenskapene sine. Det var altså de giraffene som ble født med lang hals som nådde opp til trærne og fikk nok tilgang på mat. De overlevende overførte dermed sin lang hals-egenskap til neste generasjon. Lamarck var en fransk biolog med en litt annen teori: han mente at ferdigheter som ble opparbeidet gjennom livet, kunne videreføres til avkom. Altså, at en giraff som hadde strukket halsen hele livet, ville kunne få en giraffkalv med lengre hals. I dag vet vi at det er Darwin som hadde rett, men det er likevel morsomt å tenke på hvordan
en slik utvikling har foregått over tid.

(Bildekilde.)

One Million Giraffes er et av de aller kuleste prosjektene jeg vet om: Ola Helland inngikk et veddermål med sin venn Jørgen om at han ville greie å samle inn 1 million håndlagde giraffer i løpet av tidsrommet 6. juni 2009 – 1. januar 2011. Premien? En kasse med øl. Men det handler selvfølgelig om mer enn bare det; det er et prosjekt som fremmer tegneglede, kreativitet og forkjærlighet for giraffer. Hele siden har en positiv glød, og det er så fantastisk å se gjennom bildesamlingen; er finner du virkelig giraffer i alle farger, fasonger, størrelser og utkledninger.

Selv om litt av spenningen har forsvunnet etter at målet ble nådd 25. august 2010 (ja, Ola fikk faktisk inn 1 million giraffer!), er det fremdeles mulig å sende inn bidrag. Anbefales sterkt – jeg ble i hvert fall minnet på hvor gøy det faktisk er å tegne. Og du vil bli overrasket – å tegne/lage giraffer er kjempelett!

Urgekork-giraff

Pink Floyd-cover giraff

Studentliv - for real

2011-08-28T08:59:00.000+02:00

De forsøplende reklameheftene fra dagligvarebuikker har blitt min bestevenn. "Uadressert reklame. Nei takk!"-klistermerke er bare å glemme. Ja, takk! Jeg vil få påleggsideer, om det er mulig å kjøpe kjøtt uten å blakke seg og hvor kullsyren er billig nok til å slippe dårlig samvittighet. Fantastiske 10 kr-markedet på ICA. Som er over, sukk. Rødbetsalat og leverpostei - jeg fylte giraffmatboken min med rosa brødskiver i dagesvis. Makrell i tomat, du uflatterende, illeluktende godsak. Jeg følte meg flink som kjøpte inn godt, mettende pålegg til en billig penge, men ikke fullt så flink da jeg oppdaget at resultatet likevel ble mer Cola enn mat i kjøleskapet. 10 kr for halvannen liter + pant, 15.90 + pant for en halv liter. Oppriktig talt, det hadde faktisk vært dumt å la være. Og det gjorde slettes ikke noe at de oppbevares i romtemperatur når vi hadde et rosa brett med jordbær-isbiter i fryseren.

I forigårs var kjøleskapet på grensen til tomt. Det er i grunn et ganske deprimerende syn som jeg ikke har fått oppleve i løpet av de tjue årene jeg har bodd hjemme. Kjøleskapet hjemme var en kilde til ubegrensede mengder mat, og her går beholdningen ned til null raskere enn jeg rekker å planlegge. Derfor var det en stor glede å se at de delte ut gratis studentposer nede ved t-banen: Gratis mat er en fattig students store lykke på samme måte som sjokolade er enhvers jentes lykke. => Gratis sjokolade = studentjenters lykke. De hadde inkludert SMASH i år! Fantastiske, rådyre Smash som man aldri kan koste på seg - en pose koster like mye som en middag for to bør gjøre. Og Kinder Bueno, GO nøtteblanding, MUST-lakris, Extra-tyggis, First Price-nudler, Wasa-sandwich og andre ikke-spiselige ting som antibac-servietter (som ikke anbefales å lukte på), intim-pleie og kondom på boks. Det var så bra at vi la inn en liten gåtur i lunsjpausen: Sånn at vi tilfeldigvis gikk forbi enda en gang. Pinching pennies much? Vel, tydeligvis ikke nok - neste dag fortalte en medstudent meg at han hadde syv poser liggende på hybelen. Wow.

Alle CD-ene vår ligger i bananesker fordi det er så mange at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av dem. Jeg kan på død og liv ikke finne toalettmappen min med hundrevis av strikker, en stor nødvendighet, og min kjære Python-bok har jeg ikke sett på ukesvis. De ligger nok i pappeskene et sted. Sammen med alle buksene jeg ikke finner. Er dette et tegn på at jeg skal gå mer i skjørt eller bare bli ryddigere av meg? (Men alt dette gjør egentlig ingenting fordi jeg har funnet igjen giraffsmykket mitt - vel, det største av dem.)

Hendene mine lukter konsant kokos fordi den eneste håndsåpen vi har er en sånn fancy en fra Body Shop. Jeg tar meg selv i å lukte på hendene mine bare fordi duften er så god. Skapet under vasken derimot lukter død og fordervelse og har gjort det siden vi flyttet inn. Jeg vet ikke helt hvordan man angriper slikt.Vaskekortet ligger hjemme i gokk, så vi har ikke fått vasket klær på to uker hvilket fører til interessante kleskombinasjoner. Du vet det plaggene bakerst i skapet man aldri bruker, ja? Kjøkkenvasken vår er en sånn teit en som det ikke går an å ha propp i, hvilket betyr at vi må bruke balje. Og jeg klarer tydeligvis ikke å dosere Zalo - én dråpe virker jo langt fra nok så jeg overkompenserer likså godt.

Jeg kan gå overalt! Hvis jeg vil. Eller må siden siste t-bane har gått. Jeg kan gå til Domus Atlethica for å trene, gå til matteforelesning, gå til NIH for å møte på landslagssamling eller hjem fra Bislett etter fest fordi vi på død og liv måtte ha fyllekebab midt på natten. Det hadde riktignok gått raskere å sykle, så for første gang i midt liv har jeg faktisk lyst til å ta i bruk sykkelen min. Om jeg har en da, jeg mener å huske at den var rosa?

Alt er så kaotisk, random og skjer så fort, men jeg har det så fantastisk bra likevel. Små gleder: Jeg blir stolt hver gang jeg lager en middag som både metter og smaker godt, selv om det er bare er noe så enkelt som type taco, smiler for meg selv på t-banen fordi Ullevål stadion aldri er lenger enn fire stopp unna, og det hender jeg synes det er koselig å ta oppvasken om jeg har f.eks. Kent i bakgrunnen på iPod-høytalere med en improvisert lader som Macgyver-pappa har loddet sammen. Når gjeldsbrevet kommer i posten som et løfte at det blir bedre økonomisk om ikke lenge. Jeg ler så godt med og er så glad i mestudentene at jeg kunne gitt samtidlige av dem klemmer, om jeg likte sånt, da. Å, som jeg har savnet dem. Virkelig. For hvem ellers kan man dra teite realfagsvitser eller referere til xkcd med?

Jeg tror dette blir et bra semester og halvår, dere.